Pengespill har lenge vært et tabu emne å omtale i norske medier, men dette ser ikke ut til å ha satt en stopper for interessen blant norske spillere. Tvert imot økte omsetningen i det norske markedet for pengespill til mer enn 50 milliarder basert på tall fra bransjen selv. Da er det kanskje på tide å se på muligheter for hvordan det norske markedet kan bringes inn i det 21 århundre?
Nordmenn har hatt tilgang på pengespill siden 1948, men i 2008 endret landskapet seg plutselig dramatisk. Da valgte nemlig daværende regjering at fysiske spilleautomater skulle fjernes fra norske kiosker og kjøpesenter. Dette førte til at online leverandører som LeoVegas spilleautomater raskt ble et attraktivt alternativ for norske spillere.
Dette fører oss videre til neste spørsmål – nemlig hvordan ser fremtiden ut for norske spillere?
Pengespill i Norge
Som de fleste spillere vet, så er det et statlig monopol på pengespill i Norge gjennom Norsk Tipping. Dette monopolet har blitt opprettholdt siden 1948, men har flere ganger blitt utfordret. Dørene ble nemlig åpnet for utenlandske spillselskaper når Norge gikk inn i EØS samarbeidet, og det er denne situasjonen vi befinner oss i nå.
I tillegg til dette har mye skjedd på den teknologiske fronten, noe som betyr at stadig flere spiller på nett. Som et resultat av dette har de fleste europeiske land valgt å deregulere spillmarkedet gjennom ulike lisensordninger. Dette har eksempelvis blitt gjennomført i både Sverige og Danmark, men ikke i Norge.
Tvert imot har politikerne gjentatte ganger forsøkt å stikke kjepper i hjulene for utenlandske selskaper, noe som stort sett bare går utover norske spillere. Forklaringen er at utenlandske selskaper ikke støtter gode formål med penger slik som Norsk Tipping gjør, men mye handler nok om ren økonomi. Pengespill er nemlig en inntektskilde for norske myndigheter, noe som de kan miste grepet om dersom markedet slippes fri slik som våre naboer har gjort.
Hvilke alternativer finnes?
Diskusjonen om pengespill og regulering i Norge har for lengst møtt steile fronter som en polarisert konflikt. Her finner man norske myndigheter på en side, og internasjonale spillselskaper på den andre siden. Men om vi ser til våre naboland finnes det langt mer enn bare svart/hvit løsninger for denne diskusjonen. Vi skal derfor se på noen alternativer som kan ligge i kortene for det norske markedet.
Söta bror valgte riktignok en modell der markedet i sin helhet ble åpnet, noe som har ført til kraftig vekst for internasjonale selskaper. Dette er nok en modell som vil få lite støtte i Norge, da endringen rett og slett hadde blitt for stor. Norske politikere bør derfor rette blikket mot en annet naboland, nemlig Danmark når man skal se på muligheter for pengespill.
Danmark har nemlig valgt en gylden middelvei hva gjelder deregulering av markedet sitt. Her fungerer den statlige aktøren som en motpart til de private selskapene, noe som gir spillere et reelt valg om hvor de ønsker å spille hen. I tillegg tvinger dette den statlige aktøren til å følge innovasjon og tilbud for å holde tritt med de private selskapene i kampen om kundene. En tilsvarende modell kan man spekulere i at ville passet vel så godt i det norske markedet, samt opprettholde Norsk Tipping som en bauta i norsk idrett og spill.
