I følge Klimakur 2030 vil en overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold være et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak som vil redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk. En ny rapport fra Oslo Economics påpeker betydelige feil og mangler, og at tiltaket er langt dyrere enn beregnet.
I følge Klimakur 2030 skal reduksjonen i rødt kjøtt erstattes av økt inntak av korn, frukt og grønt, samt fisk. Den ferske rapporten fra Oslo Economics viser at kostnaden ved ett av de mest omtalte klimatiltakene i Klimakur 2030 er høyere enn beregnet.
– Tiltaket forutsetter at befolkningen endrer preferanser, uten av myndighetene gjør noen grep for å få til dette. Det fremstår som lite realistisk. Dersom folk som i dag spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt skal redusere kjøttinntaket, virker det lite sannsynlig at disse vil erstatte kjøttet med grønnsaker og frukt, sier Ragnhild Haugli Bråten, som er Senior Manager ved Oslo Eonomics og har en doktorgrad i samfunnsøkonomi.
Hun og kollegaene har sett nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av Klimakurs kostholdstiltak på oppdrag fra Animalia og MatPrat. I sin gjennomgang har de funnet flere feil og mangler:
– Våre analyser viser at det er ikke tatt høyde for virkemidlene som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. Investeringskostnadene som trengs for å få til en overgang fra husdyrproduksjon til produksjon av vegetabilske matvarer i landbruket er heller ikke medregnet. I beregningen av helsegevinster er den samme helsegevinsten talt flere ganger, og det er regnet feil om vunne leveår. Summen blir derfor en helt annen enn det Klimakur oppgir, mener hun.
– Det kreves trolig betydelige og svært inngripende virkemidler for å oppnå at den delen av befolkningen som spiser mest kjøtt i dag skal erstatte kjøttkonsumet med fisk, frukt og grønnsaker, i den grad det er lagt opp til i tiltaket. Analysen ser imidlertid ikke på hvilke virkemidler som skal benyttes for å oppnå en slik endring, og tiltakskostnaden reflekterer dermed ikke den fulle samfunnsøkonomiske kostnaden, forklarer analytikeren.
Kostholdstiltaket kan heller ikke sammenlignes med andre tiltak i fordi virkemiddelkostnadene ikke er inkludert.
– Dersom samfunnsøkonomiske tiltakskostnader skal bli sammenlignbare på tvers av helt ulike typer klimatiltak i ulike sektorer er det spesielt viktig at alle virkninger er inkludert i tiltakskostnaden, forklarer Haugli Bråten.
Tiltaket er beregnet å få store konsekvenser for norsk jordbruk. Direktør i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, mener derfor det er helt nødvendig at tiltaket belyses skikkelig.
– Egg- og kjøttbransjen stiller seg bak det viktige målet om å redusere klimagassutslipp i jordbruket, og slutter aktivt opp om de norske kostholdsrådene. Men i MatPrat er vi svært opptatt av at arbeidet med å redusere klimagassutslipp ikke går på bekostning av norsk matproduksjon, matsikkerhet, selvforsyning og samlet bærekraft for norsk landbruk, forklarer Reksnes.
Han ser med bekymring på at Klimakurs kostholdstiltak vil gi nedgang i antall årsverk i landbruket, stor reduksjon i arealet som brukes til matproduksjon og reduserte overføringer til landbruket.
– Det vil innebære tap av kulturlandskap, av norsk matproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene, og få store konsekvenser for norsk jordbruk og matsikkerhet, sier Reksnes.
