Bakgrunnen for denne kraftsalven og ropet på et sterkere engasjement fra Elvestuen er den nye tilstandsrapporten for vill laksefisk som i dag er sluppet fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
– Nå må Ola Elvestuen på banen og ta en skikkelig fight for villaksen. Han har ansvaret for de ville laksefiskene, men blir overkjørt av næringsinteressene i egen regjering, uttaler Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger-og Fiskerforbund.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utarbeider en årlig rapport i egen rapportserie, som beskriver status og utvikling for bestanden av villaks. Rapporten skal være forvaltingens sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villaks.
Årets rapport bekrefter at vi er inne i en dramatisk negativ utvikling for vilaksen i Norge. Mengden laks som hvert år kommer tilbake fra havet er mer enn halvert siden 1980-tallet. Miljøforvaltningen har tatt grep på de områder de kan, ved å redusere uttaket av laks i elv og sjø, og iverksette tiltak mot trusler i elvene så som å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og iverksette større kalkingstiltak for å møte de negative effektene av sur nedbør. Utfordringene ligger imidlertid i et annet departement. Det er den negative påvirkningen fra oppdretsvirksomheten, først og fremst fra lakselus, rømt oppdrettsfisk og infeksjoner, som bidrar til en stupende kurve for de norske villaksbestandene.
Utfordringene og muligheter for løsninger ligger imidlertid i dag i andre departementer. Det mest prekære nå er den negative påvirkningen fra oppdretsvirksomheten, først og fremst fra lakselus, rømt oppdrettsfisk og infeksjoner, som bidrar til en stupende kurve for de norske villaksbestandene. Det mindre omtalte er de enorme inngrepene som er gjort i norske vassdrag i mer enn 50 år. Nærings og Fiskeridepartementet forvalter den første av disse truslene mens Olje og Energidepartementet i stor grad har ansvar for å pålegge reelle miljøforbedringer i vassdrag som lider under å ha blitt utbygd i en tid hvor miljøhensynene var langt mindre fremtredende. Fordi de har potensiale for å bli langt større trusler er likevel lakselus og rømt industrifisk de mest prekære truslene.
Det gjøres ikke nok!
– De tiltak som iverksettes er dessverre ikke tilstrekkelige, sier Farstad.
– Rapporten peker på de viktigste årsakene til tilbakegangen i laksestammene, og de er i stor grad relatert til oppdrettsvirksomheten. Det er lakselus og genetisk forurensing fra rømt oppdrettsfisk som er de mest uttalte truslene. I tillegg påpeker rapporten at også infeksjoner fra oppdrettsvirksomheten er blitt en reell trussel mot villfisken. Denne utviklingen kan ikke fortsette.
– Villaksminister Elvestuen må bruke utestemmen i egen regjering i denne saken, og sørge for at de klokkeklare vitenskapelge anbefalingene som gis må omsettes i praktisk politikk som gavner villaksen. Videre vekst i oppdrettsnæringen må baseres på en miljømessig bærekraftig drift. Nå er det naturen rundt de enorme oppdrettsmerdene som må bære miljøbelastningen fra en næring som økonomisk sett går så det suser, men økologisk sett blir en større og større utfordring.
Vi må gå over til en lukket oppdrettsvirksomhet
– NJFF har i mange år påpekt utfordringene med en åpen merdteknologi, der det ikke finnes fysiske barrierer mellom industrifisk og vill laksefisk, kommenterer Alv Arne Lyse, som er prosjekteleder for Villaks i NJFF.
– Lekkasje av lus til omgivelsene er en massiv utfordring, og nå påpeker Vitenskapelig råd også at infeksjoner fra oppdrettsvirksomheten er et voksende problem. Med en lukket oppdrettsteknolgi, der man altså fysisk skiller oppdrettsvirksomheten fra miljøet rundt, så ville man bedre kunne hanskes med de miljøutfordringer som oppdrettsnæringen i dag ikke håndterer. Regjeringen sitter med rattet i denne saken, og kan ta de grep som er nødvendig.
