Barnevernet overtar omsorgen for mange barn hvert eneste år på sviktende juridisk grunnlag. Etter flere skandaler har man begynt arbeidet med å øke kompetansen, men nå ser det ut som det er viljen det skorter på.
I 2017 startet Barne- og familiedepartement arbeidet for å forbedre kompetansen i det kommunale barnevernet.
– Vår nye undersøkelse viser lite forbedring når det kommer til dokumentasjon av barnevernets vurderinger og begrunnelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
I mars 2020 behandlet Høyesterett tre saker der de presiserte at vedtak etter barnevernloven må bygge på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, inneholde en balansert og tilstrekkelig bred avveining og ha en tilfredsstillende begrunnelse.
Lovbestemmelsene må praktiseres innenfor de rammene som følger av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourgs praksis.
– Vi vil understreke at dokumentasjon er viktig i alle typer saker i barnevernet. Barnets behov kan bli endret over tid, saken kan bli mer alvorlig. Da er dokumentasjon av vurderinger barnevernet har gjort i en tidlig fase viktig. Både for å vedta rett tiltak videre og for at barnet senere kan forstå hvorfor barnevernet grep inn, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Det varierer om barneverntjenestene har tilstrekkelig internkontroll. Ved mangelfull internkontroll vil det være vanskelig å avdekke feil og mangler i dokumentasjonen.
– Barne- og familiedepartementet har ikke sikret at tiltakene har ført til større forbedringer så langt. Departementet har ikke hatt nok oppmerksomhet på hvordan kunnskapen skal tas i bruk ute i barnevernstjenestene. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
