Har du spilt Monopol? Det verdenskjente brettspillet har samlet mang en familie og vennegjeng rundt bordet. Runde etter runde, gatekjøp, husbygging, og eventuelt hotell på gatene, innkreving av betaling når andre lander der – og til slutt står en vinner igjen når de andre er konkurs.
Terningen bestemmer, og utfallene er mange. Jeg husker «Prøv lykken»-kortene. Ett av dem ga kort og godt ordren: «Rykk fram til start». Tidlig i spillet, når ikke så mange gater var kjøpt, var det en kjip beskjed å få. Man mistet muligheten til å lande på de gode gatene og måtte starte runden på nytt. Dermed fikk de andre en fordel.
Men lenger ut i spillet, når motstanderne hadde investert i gater, hus og hoteller, var det en befrielse å kunne «fly» over dem og lande trygt på start igjen.
Noen ganger oppleves også livet slik.
Du befinner deg kanskje på et sted i livet du ikke vil være. Det er vanskelig å si hvem sin skyld det er, men uansett vet du at det ikke kan fortsette. Du lengter tilbake til en annen tid, men det er for sent å snu. Et valg er et valg. Selvsagt angrer du bittert, men ser ingen vei ut. Gnisten er borte, motløsheten banker på. Den som bare kunne rykke fram til start igjen…
Eller kanskje ting falt helt i grus. Det ble ikke slik du tenkte. Ideen var god, men du er tilbake ved tegnebrettet. Prosjektet var lovende, men noe uventet skjedde. Planene var klare, men kjæresten sviktet. Jobben var så godt som din, men en annen fikk den i stedet. Gnisten er borte, motløsheten banker på. Du er på bar bakke og det føles tungt å måtte rykke helt tilbake til start…
Uansett om vi lengter etter en ny start, eller opplever det som et nederlag å måtte starte på nytt igjen, er Gud en mester i å møte oss akkurat der vi er. Bibelens persongalleri består i stor grad av mennesker som mislyktes og opplevde tøffe omstendigheter. Men et møte med Han som gjør alle ting nye, forandret alt.
Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde mine skritt faste (Sal. 40:3). Mange er de som kan fortelle om et før og nå i livet. Guds nåde og inngripen kan se forskjellig ut fra person til person, men den overveldende opplevelsen av å få en ny start, går igjen. Noen ganger virker det nesten for godt til å være sant.
Alf Prøysen sang om blanke ark. En ny start innebærer nødvendigvis ikke helt blanke ark. Erfaringene våre preger oss, og vi må ta ansvar for våre valg. Men mitt i alt kan vi bli løftet opp og få trygg grunn under føttene. Den som har erfart det, kjenner at skrittene blir fastere, framtiden lysere og livet bedre.
Enda bedre enn å vinne i Monopol.