I slutten av 2017 utførte Opinion en undersøkelse om kjennskap og holdninger knyttet til «best før, men ikke dårlig etter». Der kom det frem at 6 av 10 forbrukere hadde hørt om denne merkingen. 9 av 10 hadde rett tolkning av ordlyden og forstod hvorfor setningen stod i tilknytning til datoen.
Q-Meieriene synes det er flott at Tine nå antyder at også de ønsker å ta kampen mot matsvinn og vil endre datomerkingen på melkekartongene.
– At den desidert største aktøren i Norge nå følger i den lille utfordrerens spor er kjempepositivt, sier Q-sjefen Bent Myrdahl.
På den andre siden synes Myrdahl at det er litt merkelig at de ikke ønsker å bruke merkingen «Best før, men ikke dårlig etter» slik Q-Meieriene har hatt på kartongene det siste året, men foreslår flere andre alternativer.
Det var folkebevegelsen Spis opp maten med Mette Nygård Havre i spissen som foreslo denne merkingen. Også Matvett dyttet Q-Meieriene i denne retningen og begrepet er allerede innarbeidet.
– Vi registrerer at de har en avstemning der de tilsynelatende ønsker å ta eierskap til andre type merkinger. Målet må være at matbransjen sammen tar et ansvar i kampen mot matsvinn slik bl.a Prior nå nylig har gjort med merkingen av egg, sier Myrdahl.
– Å innføre en annen merking eller en annen ordlyd vil kanskje forvirre forbrukeren så vi håper virkelig at de påvirker Tine i retningen av en lik datomerking for alle produkter, sier Myrdahl.
Samtidig oppfordrer Myrdahl Mattilsynet å foreslå «best før, men ikke dårlig etter» som bransjestandard slik at alle snakker samme språk i kampen mot matsvinn.
