En lastebil kjøre inn i folkemengder i flere gater. Terrorhendelsen i Stockholm 7. april 2017 drepte fem tilfeldige mennesker, og skadet 15 alvorlig. Et hundretall mennesker til var i livsfare. Erfaringene fra svensk politi tas nå inn i utdanninger ved Politihøgskolen.
Politisjef Per Engström, som leder den nasjonale operasjonsavdelingen i svensk politi, presenterte erfaringer og problemstillinger fra terrorhendelsen på Nasjonal beredskapkonferanse på Elverum tirsdag 7. mai. Han redegjorde for selve hendelsen, tidsaksen fra anslaget klokken 14.53 denne fredagen for litt over to år siden, og flere dilemma knyttet til politiets valg og håndteringer.
Politiinspektør, Eirik Rosø, som leder Operativ seksjon ved Politihøgskolen, sier at slike hendelser som i Stockholm, og øvrig erfaringsdeling over landegrensene, er med på å påvirke utdanningene også i norsk politi.
– Fokus på grunnferdigheter hos innsatsmannskaper er avgjørende. Videre gode systemer og beredskapsordninger for etterretning, etterforskning og kriseledelse. Dette er kjerneelementer i å håndtere situasjoner med stort skadepotensiale, under tidspress. På Politihøgskolen vil vi integrere erfaringer fra blant annet terrorhendelsen i Stockholm på tvers av fagfelt og – områder, i den kontinuerlige utviklingen av våre utdanningstilbud.
Gjerningsmannen var på frifot i fem timer før han ble pågrepet. Titusenvis av mennesker ble berørt da politiet stengte av kollektiv transport i sentrum av storbyen, og svært mange ga seg ut på vandring. Dette skapte problemer og en uoversiktlig situasjon, men samtidig var det et forebyggende tiltak med tanke på flere mulige anslag. Den 39 år gamle uzbekeren, som hadde fått avslag på opphold i Sverige, ble senere dømt til livstid, og utvisning fra landet.
Engström vektla blant annet kort responstid, tilstrekkelig med personell og rask tilgang på kamerabilder som faktorer for å minske skadeomfang og stanse videre angrep. Samtidig var han ærlig på at politiet ikke hadde full oversikt over verken gjerningsperson eller mulige flere anslag, over ganske mange timer. Vanskelige valg og ulike dilemma, under tidspress. Likevel, det var et mål å raskest mulig komme tilbake til en normalsituasjon, via en periode med forhøyet beredskap, understreket han.
Drøyt 170 deltok på konferansen, fra forsvar, politi, helse og øvrige miljøer inne beredskapsfeltet. Konferansen, som ble arrangert for tredje gang, er et samarbeid mellom Forsvartes Høgskole, Politihøgskolen og Høgskolen i Innlandet.
Statsrådene Frank Bakke Jensen og Ingvil Smines Tybring-Gjedde åpnet konferansen, som for øvrig var innhyllet i litt av et snøkaos på åpningsagen 6. mai. Men det må en beredskapskonferanse makte, og slik ble det da også.
Temaet for konferansen var «Totalforsvaret og ukjente trusler», og en rekke innledere belyste dette fra forskjellige vinkler. Øvelser som Trident Juncture og Nasjonal helseøvelse ble presentert med ulik inngang. Cybertrusler, desinformasjon, samhandling og ukjente faktorer ble satt under lupen: Er vi forberedt på at det umulige er mulig? Undereveis var det også paneldebatt og samtaler, med spørsmål fra deltakerne.
Det var mange positive tilbakemeldinger under konferansen, både om tema og nytteverdi.
– Som arrangører har vi målsetning om å skape en møteplass – på tvers av sekotorer og etater – for beredskapsfamilien. Dessuten å formidle relevant, aktuell og ny kunnskap. Det er svært gledelig at deletakerne på konferansen gir oss tilbakemelding om at det er akkurat det som er deres utbytte av konferansen, og at de ser frem til å komme tilbake neste år, sier Eirik Rosø.
