Fredag hadde Pride Art tidenes vernissage med mer enn 2000 besøkende mellom kl. 18 og 23, og tilbakemeldinger fra publikum at det er den flotteste skeive utstillingen noensinne. Mange var rørt og dypt beveget. Dette er en bekreftelse på hvor stort behovet er for en slik arena, og hvor sentral kunsten er i samfunnet og i vår bevegelse.
Å samle 115 kunstnere og på 3 dager sette sammen en utstilling som rommer 600 kunstverk med så høyt nivå, uten ansatte, uten at man behøver sile og juryere, er uten sidestykke.
– Som leder av dette kollektivet og festivalens arena for kunstformidling er jeg vanvittig stolt over å ha skapt et rom for kunst hvor vi kan utfordre de vektskålene som styrer hvilken kunst som blir synlig og når frem. Fordi alle som har noe å si får være med, og at vi skaper et mangfold og en åpenhet få andre kulturelle institusjoner kan måle seg med. Det handler om at vi lar kunstnerne selv definere hva som er viktig å vise frem, og at kunstnerne i fellesskap produserer utstillingen, sier Frederick Nathanael.
Kunst er et våpen og et verktøy som er viktig og nødvendig i rettighetskampen. Bertolt Brecht mente at kunst ikke er et speil som reflekterer virkeligheten, men en hammer man kan forme den med. Og samtidig er det et speil, hvor man kan møte deler av seg selv som resonnerer med uttrykkene, og bli berørt. Kunst er viktig ikke bare for å forme, men for å forstå hvem vi er og hvor vi kommer fra. Sitatet Frederick leste opp i åpningstalen hans i går sier mye om dette: «Art is not just for oneself, not just a marker of one’s own understanding. It is also a map for those who follow after us.» (Clarissa Pinkola Estés, PhD- ‘Women who run with the wolves’).
Pride Art vil være åpent resten av festivalen.
