«Words don’t come easy to me…» sang F. R. David i synthpoplåten som ble en kjempehit tidlig på åttitallet. Sangen handler om en musiker som mangler ord og strever med å uttrykke sin kjærlighet til den han elsker. Etter å ha tenkt seg nøye om, velger han å gjøre det han kan best, og skriver en melodi.
Tiden vi lever i kjennetegnes kanskje ikke mest av mangel på ord. Tvert i mot kommer de ofte lett. Nyhetsstrømmen er konstant, og vi er online tjuefire sju. Sosiale medier er lett tilgjengelige plattformer hvor vi kan ytre meningene våre for et relativt stort publikum. Reaksjoner og synspunkter kan publiseres umiddelbart. Det er spennende, men også risikofylt.
Ord setter nemlig spor.
Det er lett å glemme å veie ordene man bruker, særlig hvis temperaturen er over middels høy. Etterpåklokskap hjelper heller ikke alltid dersom skaden allerede har skjedd.
I sitt brev i Bibelens Nye Testamente sammenlikner Jakob tunga med et lite ror som kan styre store skip, og med en liten ild som kan forårsake store skogbranner. De er som kjent ikke så lette å slukke. Bålforbud kan til en viss grad forebygge vanlige branner, men ordforbud er vanskeligere å innføre. Knebling fører sjelden til noe godt.
En annen av Bibelens skribenter, kong Salomo, sier det slik i sin samling av visdomsord: «Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt» (Ordspråkene 18:21). Tunga kan altså brukes målrettet. Ord påvirker oss på godt og vondt, for sjelen har ikke teflonbelegg. Vi kan bygge opp mennesker eller bryte dem ned, velsigne eller forbanne. «Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder» (Ordspråkene 12:18).
Det kan også gå inflasjon i ord. Når de ikke følges opp av handling, blir de tomme og mister verdien sin. Resultatet blir mistillit.
Ved siden av å tenke gjennom ordvalget, ligger det også en hemmelighet i å velge hva og hvem man lytter til. «Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre» (Ordspråkene 18:8). Det vi låner øre til, vil prege oss. Baktalelse er gift i ethvert miljø, selv om det er få ting som kan engasjere som litt saftig sladder. Men vi kan velge å være endestasjon for ryktespredningen. For noen år siden ble framsnakking satt på dagsordenen – en trend som er verdt å holde vedlike.
Da Gud skapte verden, brukte Han ord. Det var mørkt, men Gud sa «Bli lys!» – og det ble lys. Når Han ser på oss, er Han langt mer løsningsorientert enn bare å fremheve feilene våre. I stedet for å fokusere på mørket, er ordene Hans preget av skapende tro. Guds ord er såkorn, og såkornene har stort potensiale – de er fulle av lys og liv. Når de får rom i hjertet, spirer de og bærer frukt.
Og det hjertet er fullt av, vil også komme ut av munnen.