Utredningskvaliteten i staten er fortsatt for dårlig, viser en ny rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
– Svake beslutningsgrunnlag kan føre til sløsing med fellesskapets ressurser, sier direktør for DFØ, Hilde Singsaas.
Funnene kommer fram i DFØs nye statusrapport om utredningsinstruksen. Mangelfulle utredninger var en viktig årsak til at regjeringen fastsatte en ny utredningsinstruks i 2016.
Den reviderte instruksen skulle gjøre regelverket enklere og tydeligere, og stiller blant annet klare minimumskrav i form av seks spørsmål som alltid skal besvares ved utredning av statlige tiltak. Det første spørsmålet er det aller viktigste, nemlig å klargjøre hvilket problem man faktisk skal løse, og hva som er målet med et tiltak.
Selv om instruksen har blitt enklere, ser likevel ikke kvaliteten på utredningene ut til å ha blitt bedre.
– Dette er uheldig. Gode beslutningsgrunnlag er avgjørende for å få en effektiv bruk av ressursene. Det er her vi legger grunnlaget, både for å velge de beste tiltakene og å gjennomføre dem så effektivt som mulig, sier Singsaas.
Den nye rapporten omfatter 134 saker departementene sendte ut på høring i 2019. Den gjennomsnittlige utredningskvaliteten var kun marginalt bedre enn for de 138 sakene som var på høring i 2015.
Rapporten viser at den største svakheten er at det ikke utredes flere alternative tiltak. I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.
– Det finnes ofte flere måter å løse et problem på, og hvis man bare har vurdert én løsning, vet man ikke om man har funnet den beste, sier Singsaas.
Departementene svarer at korte frister og politiske føringer er de viktigste årsakene til at utredningene ikke blir bra nok. En annen viktig årsak som framheves både av departementer og virksomheter er ressurser til rådighet.