«White Xmas Lies» er Magne Furuholmens tredje soloalbum, og som tittelen antyder er dette et litt annerledes julealbum.
Dette er et melankolsk vinter-album med julen i fokus bestående av 15 nye original-låter skrevet av Furuholmen, pluss to ganske overraskende cover-låter. Furuholmen har ønsket å lage et album som en motvekt til den glatte og intetsigende julemusikken som pøses ut hvert år, i en tilsynelatende uendelig strøm av dårlige versjoner av eksisterende julelåter.
– Jeg er heldig som har en familie rundt meg, men for mange mennesker er julen en vanskelig tid – en tid der tap, lengsel, og ensomhet oppleves enda mer akutt. Jeg har ønsket å lage et album som kanskje vil kunne bety noe også for de som faller utenfor den kommersielle julegalskapen vi alle er en del av – et album rundt de mer melankolske, mørkere sidene av jula; fragmenterte familebånd og ting som feies under teppet, bitterhet og misunnelse gjemt bak påtatte smil. Et album til refleksjon, og ikke bare mer kitschy, sentimental dekor, forteller Furuholmen, og legger til:
– Jeg skammer meg egentlig over å være en del av en type julefeiring som etterhvert ser ut til å handle om å kjøpe mer og mer ubrukelige ting som ingen trenger eller egentlig vil ha. Det er blitt en feiring i sterk kontrast til julens opprinnelige budskap om håp, veldedighet og medmenneskelighet.
Resultatet er et dobbeltalbum med en rik blanding av uvanlig og tankevekkende julemateriale, som strekker seg fra dyp introspeksjon og innsiktsfull observasjon, til mer håpefulle og oppløftende sanger.
Gjennomgående for plata, er en sterk følelse av lengsel, og tekstene er selve kjernen i prosjektet. I blant mot det bitre (‘…family and friends, we lie and pretend, that nothing will come between us’, White Xmas Lies), andre ganger det usigelig triste (‘…for every Christmas rose we’ve had, the heart has grown a thorn’, A Wintry Silence), men oftest med en dose svart humor – og med Furuholmens signatur; hans sans for tvetydigheter og ordspill (‘…out comes the Christmas Punch, and you just take it on the chin’, The Season to be Melancholy).
