Mus gjorde drøm om osteproduskjon til mareritt

ost mat meieri

Drømmen om et hjem kombinert med osteproduksjon brast for familien da det viste seg at boligen hadde et helseskadelig museproblem. 

Hege Liland og Odd-Erik Mathisen tok i 2017 over Vildenvag gård i Storslett i Troms og Finnmark fylke med drømmer om å bo på gården og videreføre ostedriften i ysteriet. Da paret kjøpte gården var markedsverdien på 5,1 millioner kroner, og de fikk den for beskjedne 3,5 millioner.

Paret hadde gledet seg lenge til å ta over gården. Forventingene var store og så frem til en fremtid med flittig arbeid og stor lykke. Nordlys intervjuet paret rett etter innflytting i 2017 der de uttrykket stor begeistring over at de skulle overta den flotte gården som i så mange år hadde produsert prisbelønt ost.

– Vi gleder oss så vanvittig mye. Tenk at vi har fått lov til å overta denne flotte gården. Det er en drøm som går i oppfyllelse, sa Hege Liland da Nordlys den gangen. 1. mai var den den store dagen for overtagelse av drømmegården. Men kort tid etter brast fremtidsutsiktene.

Det startet med at Iver, sønnen på to år, ble syk. I lange perioder hadde han luftsveiproblemer, og den tidligere viltre gutten måtte nå ofte hvile og ble raskt sliten. Han ble blekere og hadde slimete hoste. Et par måneder etter innflytting skulle paret bygge om et av rommene i boligen. Fra den åpne veggen rant det ut med muselort, skriver Nordlys.

Paret kontaktet takstmann og de hadde mistanke om at museproblemet var årsaken til at Iver ble syk.

Etter å ha gjennomført befaringen var ikke takstmannen i tvil. Han rådet familien til å flytte ut med en gang siden museproblemet var såpass omfattende.

Gårdskjøpmarerittet endte med søksmål mot selgerne.  Paret mente at manglene ved gårdsanlegget var såpass omfattende at kjøpet måtte heves. kombinasjonen mus og boligkjøp passet svært dårlig i dette tilfellet.

Våningshuset var på grunn av museproblemet helt ubeboelig og gårdsmaskingen i svært dårlig forfatning ifølge saksøkerne. Den lille familien så seg nødt til å flytte inn i ostefabrikken på gården. De tidligere eierne påsto derimot at dette ikke var grunnlag nok for å heve kjøpet.

Det ble uttrykt sterke følelser under rettsaken mellom partene. Liland fortalte gråtene i retten om de forferdelige følelsene som overmannet paret da de forsto hvor ille situasjonen var. Familien ble møtt på det ene problemet etter det andre.

Et faktum som stakk ekstra hardt var at sønnens sykdom skyldtes at de hadde flyttet inn i boligen. Liland forteller at det var fryktelig vondt at de hadde gått gjennom hele huset med selgerne som ikke hadde nevnt museskader med et ord. Det eneste som ble sagt var at det hadde vært mus i en ytterbod.

– Under befaringen tok de oss med til denne ytterboden. På vei ned til gikk vi forbi soverom der de visste at det hadde vært mus i veggene. De sa ingenting om dette, og et av disse rommene ble senere Ivers første barneværelse. Det smerter å tenke på dette. Vi stolte på dem, sa en sterkt berørt Liland i sin forklaring.

Paret kviet seg for å bo i museredet og flyttet derfor inn ostefabrikken. På grunn av at deler av ysteriet ble brukt som kjøkken kunne de av hygieneårsaker ikke lage ost der. Det førte til full stans av produksjonen.

– Dette har også vært en sorg fordi det innebar at vi ikke kunne oppfylle leveringsforpliktelsene til kundene våre, forteller Liland.

Selgernes Advokat Thorbjørn Haagensen forsøkte å foreslå løsninger der paret kunne få erstatning i stedet for å heve kjøpet. Det avslo Liland og Mathisen, og fortalte at det ville bli umulig å både bo og gjennomføre videre drift på Vildenvang.

-Drømmen, og motivasjonen for å drive dette videre, er knust. Vi har to små barn, og det plager meg at vi ikke kan tilby de et ordentlig hjem. At de skal bo i en driftsbygning. I beste fall vil det ta 6-7 måneder å gjøre huset beboelig. Vi kan ikke fortsette å bo slik vi gjør i dag, forteller Liland.

Det var ikke bare mus som var et problem. Maskinparken på gården var også i svært dårlig forfatning. Det var diverse mangler på både maskiner og redskaper. Det var også lekkasjer på møkkerkjeller som førte til at gjødselen tørket inn og ble umulig å bruke.

– Dette har vært vanskelig for meg. Jeg er en person som ikke liker å be om hjelp. Jeg vil klare meg sjøl. For å komme gjennom sommeren og høsten har jeg imidlertid vært avhengig av godvilje og vanvittig mye hjelp fra familie og venner, sa Mathisen i sin forklaring.

Den ene selgeren innrømte at han hadde sett spor av mus i boligdelen. Både lort, kadavre og bol ble oppdaget da det ble utført en renovering i bolighuset. Han hevdet at de ikke hadde vurdert dette som noe stort problem. Under renoveringen tettet de en ventil for å hindre flere mus å komme inn.

– Vi hadde ikke noen anfektelser når det gjaldt mus. Vi levde med den musa som var. Vi var ikke der at vi skulle ta et endelig oppgjør med mus. Vi tenkte nok mer på totaliteten på gården, sa selgeren.

Selger advokat pekte på det faktum at på befaring i uteboden hadde selgerne opplyst om museobservasjoner. Selgerne ble da spurt om hvorfor mus i boden ble nevnt, men ikke boligen. På dette svarte vedkommende at de kun hadde hatt problemer i boden, mens muselort i veggene var en hverdagslig sak som de ikke så på som noe stort problem.

Kjøperens advokaten spurte derfor selgeren om dette var en avledningsmanøver. Dette nektet vedkommende for og sa at det var i boden det sist hadde blitt oppdaget muselik. Han innrømmer dog at han burde kanskje ha sagt noe om problemet i huset og.

I egenerklæringsskjemaet kom det frem at det tidligere har vært problemer med mus, men ifølge Liland og Mathisen ble dette oppfattet som kun i uteboden.

Selgeren oppfattet søksmålet som overdrevet og mente de fleste problemene var filleting som ikke hadde noe i en rettssal å gjøre.

-For eksempel traktorventiler som er for lange. Dersom jeg hadde vært kjøper ville jeg tålt ganske mye når man ser hva man har fått for pengene. Vi har investert mye i dette, og var ikke gjeldfrie da vi solgte, sa han, og legger til at det har gått mye penger og arbeid til å bygge opp gården.

Selgers advokat mente at kjøperne ikke hadde overholdt undersøkelsesplikten. I tillegg fremla han det faktum at dette var næringskjøp og at reklamasjonen kom for sent.

Selgerne aksepterte imidlertid å betale kostnader på 300.000 kroner for å utbedre manglende brannsikring på deler av grunnmuren i bolighuset.

Retten ga til slutt familien medhold og at alle manglende var nok til å heve kjøpet.

– Retten er etter en samlet vurdering kommet til at saksøkerne har rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen. Det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd og de har krav på å heve kjøpet av eiendommen, sto det i dommen.

Videre slår retten fast at selgerne ved å kun opplyse om museinntrengning i uteboden klart hadde underkommunisert den kunnskap de hadde om problemet. Dommeren var også enig i at museproblemet i våningshuset hindret drift av videre forutsetninger for gården.

Selgerne ble dømt til å betale tilbake kjøpssummen på 3,5 millioner kroner i tillegg til saksomkostninger på 272 000 og 178 000 i forsinkelsesrenter.

Ekteparet som solgte gården anket denne avgjørelsen, til stor skuffelse for paret som håpet at saken nå var avsluttet, i følge Nordlys.

Heldigvis slapp paret belastningen å gå igjennom en ny rettsrunde angående skadedyrene. Planen var at de skulle møtes i lagmannsretten, men før dette inngikk partene forlik og gården ble videresolgt, skriver Nordlys.

– Jeg er veldig glad for at dette nå er over. At vi kan gå videre med livene våre, forteller Liland.

Hun vil ikke kommentere innholdet i forliket, men avslutter med å fortelle at de tidligere i år overtok en annen gård i Reisadalen.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.