Iraj Nouri flyktet fra Iran og kom som politisk flyktning til Norge på FN-kvote under Irak-Iran krigen. Det var ikke selve krigen som var hovedårsaken til flukten, men hans konflikt med presteregimet som han mente var landets hovedfiende. Nå blomstrer han på fiskeværet Ballstad i Vestvågøy kommune i Lofoten i Nordland.
Iraj Nouri er en ekte multikunstner, han fotograferer, illustrerer, maler og han skriver faktisk romaner også. Bodøposten.no fikk et intervju med multikunstneren.
Hvordan ble du kunstner?
– Jeg har tegnet og malt så lenge jeg kan huske. Har alltid visst hva jeg skulle gjøre, og alle de gangene jeg prøvde å ignorere eller fornekte dette indre behovet og vendte meg mot andre retninger, ble tilværelsen en kaotisk fiasko, jeg måtte alltid tilbake min bane. Sentrifugalkraften er for sterk til å løsrive meg. Så vet ikke riktig hvordan eller når, slik har det alltid vært, antar jeg.
Hva er din inspirasjon?
– Inspirasjonen er alt som er! Den er overalt! Hvis du ser for deg havet som inspirasjonen, da er vi, jeg, fisken i den. Jeg inhalerer, puster den inn med hvert åndedrag.
Hva er du mest stolt over?
– Jeg blir sjelden stolt av et maleri når jeg er ferdig med det, selv om jeg under arbeidet alltid er energisk bergtatt og betatt. Det er en euforisk tilstand som gjør meg både glad og nedstemt, stolt og ydmyk. Det er som en reise en foretar mot et mål, men det er ikke målet selv som er målet, men selve reisen, oppdagelsene underveis og opplevelsen av det hele. Noen malerier setter mer spor etter seg og da føler jeg kanskje noe som kan betegnes som «stolthet». Jeg har malt mange bilder, men det maleriet som har berørt meg mest, er det jeg malte med ord. Romanen «Reza» som kom ut i 2015 er en historie om flukt forakt og frykt, kjærlighet, stolthet og ydmyket. En historie som er basert på egne erfaringer og opplevelser, samtidig som den likevel ikke er helt selvbiografisk. Jeg levde under et indre jordskjelv både under skriveprosessen og etter at boka ble utgitt. Jeg kan kanskje si at jeg er mest stolt av dette maleriet, denne romanen, og like mye ydmykt takknemlig for tilbakemeldinger og hyggelige ord jeg får fra folk som har lest den.
Du jobber med mange typer kunst og prosjekter, hva liker du best å gjøre?
– Jeg vet ikke riktig. Jeg vil sammenligne det med mat, en liker for eksempel bacalao, grillmat og pizza like godt, hvis du velger bacalao i dag betyr ikke det at du er mindre glad i de andre rettene, men i dag er det bacalaoens tid… Når det gjelder meg og alle mine prosjekter, føler jeg at det ikke er jeg som velger hva jeg skal «spise» til enhver tid, men rettene som velger meg. Jeg blir dratt mellom skriving og maling og hvert uferdige maleri som er stablet rundt meg kaller på meg.
Hva jobber du med nå?
– Flere malerier og en ny roman. Skrivingen er er lang og tidkrevende prosess som jeg må finne plass til mellom alle maleriene som står i kø.
Har du noen kommende utstillinger eller bøker folk bør vite om?
– Ingen konkrete utstillingsplaner, men har noen løse planer. Vannet renner fra kilden, forenes med elven og finner sin vei mens det møter hindringer underveis, men det renner alltid ut i havet til slutt.
