Det var færre feil i strømnettet enn vanlig i fjor. Få høst- og vinterstormer og mindre lynaktivitet enn normalt er hovedårsaken.
Totalt ble det registrert 248 driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet som førte til strømbrudd i fjor. Det er lavere enn tidligere år, viser Statnetts årlige rapport over feil i strømnettet.
– Færre høst- og vinterstormer og uvanlig lav lynaktivitet er hovedårsakene til nedgangen i antall strømbrudd, sier Jan-Arthur Saupstad i avdelingen for feilanalyse i Statnett.
I 2016 var det vinden som var den hyppigste enkeltårsaken til driftsforstyrrelser i strømnettet. Det er helt vanlig.
– I sterk vind begynner strømførende liner å bevege seg. Hvis to liner kommer nær eller borti hverandre, vil det skje en kortslutning. Slike feil er gjerne forbigående og retter seg ofte opp av seg selv, sier Saupstad.
I kraftig storm kan det skje mer dramatiske ting, som at en mast velter eller knekker. Slike feil tar det lenger tid å reparere.
– I områder uten alternative forsyningsveier kan det føre til langvarige strømbrudd. Det gjelder stort sett i det lokale distribusjonsnettet, altså det nettet som er nærmest deg som kunde, sier Saupstad.
Statnett har ansvar for sentralnettet, som er hovedveiene i det norske strømnettet. Det er sjelden du som forbruker merker noe til driftsforstyrrelser her.
– Det norske strømnettet har en leveringspålitelighet på 99,99 prosent i et normalår. Sentralnettet er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier hvis det oppstår en feil, sier Saupstad.
Statnett er godt i gang med å fornye sentralnettet, som skal gjøre strømforsyningen enda tryggere. De neste fem årene skal Statnett investere 35-45 milliarder kroner.
