Hver tredje innbygger i Nord-Norge tror bilfelger kan leveres som metallemballasje, og én av sju synes returordningen er et passende sted for ødelagte brødristere.
Og hele 70% av de spurte i Nord-Norge tror metallbøtter er emballasje, det er feil. Norsk Metallgjenvinning er ikke særlig imponert.
– Oi, her skorter det litt på kildesorteringskunnskapene hos enkelte, utbryter Bjarte Engen Grostøl, styreformann i Norsk Metallgjenvinning, når han får se resultatene av befolkningsundersøkelsen fra YouGov. Han er likevel glad for at folk flest virker å være opptatt av at metall skal gjenvinnes.
I undersøkelsen har folk fra hele landet blitt spurt hvilke avfallstyper de tror kan leveres i metallemballasjereturen, med en rekke svaralternativer å velge imellom. Her svarer hele 70 prosent av respondentene fra Nord-Norge at de tror metallbøtter skal leveres sammen med metallemballasje. 33 prosent mener bilfelger kan leveres her.
Kun emballasje er emballasje
– En bøtte brukes normalt ikke som emballasje, og det gjør jo i alle fall ikke felger, gryter og stekepanner. Mange er opptatt av at metallavfallet sitt skal gjenvinnes, og det er jeg veldig glad for. Men kun emballasje skal altså i kommunenes innsamlingsordning for metallemballasje, forklarer Grostøl.
Han legger til at han tar resultatene fra undersøkelsen på alvor. Nå vil Norsk Metallgjenvinning øke bistanden til kommunene slik at de blir i stand til å formidle enda tydeligere informasjon om innsamlingsordningen til sine innbyggere.
Årlig forbruker vi i overkant av 14 000 tonn metallemballasje i Norge. Av dette blir nesten 11 000 tonn samlet inn og sendt til gjenvinning. Etter at aluminium og stål er blitt separert, blir metallemballasjen smeltet ned. Metallet selges deretter som råvarer til fortrinnsvis norske smelteverk, der de blir til nye produkter, som sykler, verktøy og hageredskaper.
Tomt og tørt
Grostøl forteller at det er bedrifter som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.
– Eksempler på metallemballasje vi veldig gjerne tar imot er hermetikkbokser, aluminiumsformer, påleggstuber og telyskopper. Og den vil vi ha tom for produktrester når du leverer den inn, forklarer Grostøl.
Malingsspann er farlig avfall
Så hva skal folk gjøre med annet metallavfall de gjerne vil bli kvitt, som gryter, bøtter, bildeler, sykler, takrenner og rør? Jo, de kan leveres på kommunenes gjenvinningsstasjoner. Metall som kan ha spor av farlig avfall, for eksempel spann som har inneholdt maling, lakk eller sparkel, må leveres på kommunenes bemannede returpunkt for farlig avfall.
Elektrisk og elektronisk avfall, som ødelagte brødristere, kan enten leveres på gjenvinningsstasjonene eller hos en forhandler av denne typen produkter. Det behøver ikke å være på stedet hvor produktet ble kjøpt.
Oversikten over gjenvinningsstasjoner og returpunkter – og hva som skal leveres hvor – ligger på nettsiden Sortere.no.
For næringsliv gjelder egne regler for innlevering av tomme maling og lakkspann. Mer informasjon ligger på nettsiden Tomtogtort.no.
Dette tror nordlendinger er metallemballasje:
70%: Metallbøtter (Feil)
63%: Brus- og ølbokser (Riktig, men bør pantes)
62%: Telysholdere i metall (Riktig)
54%: Engangsstekeformer (Riktig)
51%: Aluminiumsfolie (Riktig)
47%: Skåler som har inneholdt dyremat (Riktig)
38%: Kaviartuber (Riktig)
34%: Gryter og panner (Feil)
33%: Bilfelger (Feil)
23%: Tomme malingsspann (Feil)
14%: Ødelagte brødristere (Feil)
Kilde: YouGov-undersøkelse på oppdrag for Grønt Punkt Norge: «Hvilke av disse avfallstypene tror du kan leveres i metallemballasjereturen?»