LESERINNLEGG: Norge utfordrer Israels tålmodighet

israel

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran. Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen. Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement.

I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere. Denne atferden gir i seg selv tilstrekkelig rettsgrunnlag for å avskjære Hamas-regimets tilgang til våpen, men deres venner og støttespillere, blant annet i Norge, mener noe annet. Norske Hamas-venner satser penger, liv og helse i forsøk på å hindre at Israel blokkerer våpensendingene til Gaza. Det er dette bevegelsen «Ship to Gaza» har som formål. Deltakerne inngår også i BDS-bevegelsen som vil ha full boikott av Israel og støttes aktivt av Den norske kirke. Alle andre varer transporteres daglig i store mengder inn i Gaza fra Israel. Det er våpen og annen militær kontrabande som er forbudt.

Argumentasjonen til Hamas-vennene i mediene legger vekt på den humanitære nøden som også finnes i Gaza, men den lindres ikke ved å åpne grensen for våpenforsendelser fra Iran. Deler av befolkningen på Gazastripen har det vanskelig, men det skyldes ikke manglende våpenforsendelser. Det skyldes et omfattende og ekstremt vanstyre fra terrororganisasjonen Hamas som bruker nødhjelp til terrorformål. Vi har sett en rekke eksempler på at Hamas saboterer sin egen infrastruktur for å skape nød og krise i befolkningen, og når de jager tusener av sivile mot grensegjerdet som levende skjold for terrorister, begår de åpenlyse krigsforbrytelser rettet mot egen sivilbefolkning. Hvorfor reagerer ikke «Gaza-aktivistene» på det? Er det bare ego-aktivister de er?

Men selvmotsigelser forstyrrer ikke de norske blokadebryterne som synes å tro at de gjør Gaza-folket en tjeneste ved å utfordre den israelske våpenblokaden. Det vi har sett i sommer er et patetisk forsøk fra den ytterste politiske venstresiden i Norge på å få folk til å tro at de hadde en humanitær hensikt med å sende en norsk fiskebåt med 22 mennesker om bord som levende skjold mot den israelske marinen. Det hadde de ikke. Hensikten var å gjøre et reklamestunt for seg selv.

Vel hjemme i Norge igjen etter å ha forlatt passasjerer og mannskap, forteller skipsføreren til NRK at «det er godt å vere tilbake i Noreg, men eg tenker på dei av mannskapet som fortsatt sit i israelsk fengsel. Eg er uroleg for deira helsetilstand og deira rettstryggleik, …»

I Norge er det ingen som reagerer på at en skipsfører med forsett og vel vitende om hva som vil skje, går med skip, mannskap og passasjerer i konfrontasjon med marinestyrker som forsvarer en lovlig våpenblokade. Da de ble tatt i arrest, satte mannskapet seg til motverge ved ikke å følge ordre. Nå klager de over at de derfor ble arrestert med makt og påstår frekt at det er Israel som bryter regler. Hva med skipsføreren eget forhold til det regelverket han plikter å følge som ansvarlig for sikkerheten til mannskap og passasjerer? Har han ikke nettopp diskvalifisert seg selv både som sjømann og skipsfører?

Det vi er vitne til er i virkeligheten en fullstendig ansvarsløs handling fra en skipsfører og et mannskap som utviser uaktsomhet og inkompetanse ved at de med hensikt setter skip, mannskap og passasjerer i fare for et ytterliggående politisk formål. Han hadde ingen garanti for at den pågripelsen han forutså, ville skje så smertefritt som den gjorde. At han så klager på den behandlingen de fikk, avslører bare hvor uprofesjonelt han opptrådte. Det er oppsiktsvekkende at vedkommende skipsfører ikke blir fratatt sitt sertifikat og stilt til ansvar for overtredelse av sine plikter overfor skip, mannskap og passasjerer ved forsettlig å skape en nødssituasjon.

Heller ikke Utenriksdepartementet reagerer rasjonelt når de ber israelske myndigheter klargjøre på hvilket grunnlag de grep inn mot den norske fiskebåten «Kårstein» med politiske Gaza-aktivister om bord. Utenriksdepartementet vet i minste detalj hva grunnlaget er, men velger av politiske årsaker å late som noe annet. Utenriksdepartementet som i hele sommer har kjent til formålet med denne konfrontasjonen som har vært mye omtalt i mediene, bør derfor innrømme et medansvar for det som skjedde. Som ansvarlig for å utstede «reiseinformasjon» til reisende nordmenn, burde utenriksministeren ha vist seg sitt ansvar bevisst og proaktivt frarådet denne politiske provokasjonen. Når hun valgte ikke å gjøre det, til tross for at hun på sin hjemmeside fraråder alle reiser til eller opphold i Gaza, ga hun i realiteten dette politiske stuntet mot Israel sin indirekte støtte.

Dr. Michal Rachel Suissa

Leder, Senter mot antisemittisme (SMA)

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.