I over 100 år har kystfiskerne stått i kontinuerlig kamp mot nye utfordringer. Ikke bare er naturens egne svingninger en utfordring, men stadige nye prosjekter presser kystens rygggrad bort fra fiskefeltene.
Av: Jitse Jonathan Buitink, leder Nordland SV.
I år er det 100 år siden nesten hele sjarkfiskerflåten i Andøy holdt på å gå på tvangsauksjon. Holder vi på å gå i samme fella? Om vi skal ha kystfiske så må den politiske elite nå ta grep.
Fiskeriene i Andøy står også i dag foran nye utfordringer. Kanskje den mest trengende er havneforholdene på Andenes. Mens flåten tvinges til å ha båter som går dypere, ligger havna der med for få havnemeter. Det har skjedd mer enn en gang at båter har gått på grunn når de skulle levere. Og likevel er ikke saken om Andenes Havn, en gang Norges viktigste fiskerihavn, fremst i politikernes pannebrask. Det kan bare bety en eneste ting: man forstår ikke hva dette samfunnet er bygget på: ryggene til fiskene og landfolkene.
Det ble satset stort på fiskeriene i kommunen fra det høyeste hold for 100 år siden, alle forstod hvilken rikdom vi rådde over. Naturens svigninger var ikke mye å gjøre med, men investeringene sto i kø. Jerrnbane, kanal, fyr, mollo, kaianlegg. Hvorfor ser ikke vi dette selv?
Og da blåkveita fant sitt marked i Russland ble fisket et helårsarbeid. Handelen med blåkveite startet et lokalt klondike. Og når fiskerne tjener penger så blomstrer samfunnet. Fiskerne investerte i nytt utstyr, fiskerflåten ble raskt motorisert og utstyret ombord lettet arbeidet.
Bankene lånte ivrig ut til fiskerne. Mange var nok ukjente med pengelån. Med bankene kom også skikker, lover og krav som gjorde fiskerne sårbare. Krav til forsikring var en av de faktorene som til slutt tinget mange til konkurs på 20-tallet. Folk ble hengt ut i avisen med store oppslag – de skulle miste gård og grunn over småpenger fra forfalte forsikringspremier. Rett og slett en katastrofe.
De sier at om 100 år er alt glemt – og det ser virkelig slik ut. Nå må vi skjerpe oss og sette våre viktige matprodusenter på havet, på åkeren og fjellet først i avgjørelser som omhandler areal.
Foto: Ina Nyås Moe
