LESERINNLEGG: Nå er det vanlige bedrifters tur

smb norge

Diskusjonene om formuesskatt har gått fullstendig over hodet på velgerne. Det er unyansert å hevde at kuttforslagene i skatt gjøres for å berike norske milliardærer. Den rammer primært arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter.

Av Jørund Rytman, leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge

Hele poenget med reduksjon i formuesskatten på næringskapital er at det trygger norske jobbskapere og demper diskrimineringen nasjonalt eierskap har i forhold til utenlandsk-eide bedrifter.

Privat norsk eierskap sikrer nærhet til arbeidsplasser og investeringer i arbeidsintensive og hjemmemarkedsfokuserte næringer. Nesten alle bedrifter i distriktene er små og mellomstore. Man kan si at SMB-sektoren er selve ryggraden for arbeidsplasser i distriktene. Dessverre opplever disse at formuesskatten, som også må betales når bedriften går med underskudd, reduserer investering i vekst, omstilling og kompetanseutvikling. Det er nettopp for å bidra til verdiskaping i SMB-bedrifter landet rundt at reduksjonen i formuesskatten er gjennomført, ikke for å støtte privatøkonomien til de rikeste.

De fleste arbeidsplasser og mesteparten av næringsaktiviteten skapes av bedrifter organisert som aksjeselskaper. En empirisk analyse av registerdata for 284 000 aksjeselskaper og deres eiere, gjennomført av professor Amir Sasson ved BI og NyAnalyse, finner at det er over 550 000 arbeidsplasser i bedrifter hvor eier betaler formuesskatt. For 7 av 10 av disse arbeidsplassene har bedriftseieren under 50 millioner kroner i netto likningsformue. Formuesskatten angår med andre ord i hovedsak SMB-arbeidsplasser, eiere av små og mellomstore bedrifter og investorer med moderate investeringer. 

De empiriske dataene viser også at private, norskeide bedrifter betyr relativt sett mest for arbeidsplasser og næringsaktivitet i fylker og kommuner lokalisert utenfor de største byene. For eksempel var hele 45-48 prosent av de sysselsatte i AS-bedrifter i daværende Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Nordland ansatt i en bedrift hvor eier er i formuesskatteposisjon. Tilsvarende mønster gjenspeiles også for bedriftsomsetningen i distriktene, hvor norske privateide bedrifter i daværende Troms fylke stod for 65 prosent av omsetningen, hvor halvparten av eierne betalte formuesskatt. 

Den empiriske analysen gir også god støtte til erfaringen mange av våre medlemsbedrifter melder om – at formuesskatten tapper bedriftene for kapital, og svekker muligheten for investering, vekst og omstilling. Utbyttene er større for norske private eiere, selv om overskuddene er større i utenlandskeide bedrifter. Når man ser utbytte i relasjon til selskapsskatten (et mål på lønnsomheten i bedriften), er utbytteandelen i norskeide private bedrifter hvor eier betaler formuesskatt vesentlig høyere enn i utenlandskeide bedrifter.

Dette svekker konkurranseevnen til norskeide bedrifter vs. utenlandskeide konkurrenter og virker hemmende på norskeid næringslivs mulighet til å investere i vekst og nye ansatte. Spesielt i en tid hvor viktigheten av å omstille økonomien i bærekraftig retning og det skal skapes grønne arbeidsplasser er dette bekymringsfullt. De ferske empiriske dataene indikerer at rammevilkårene som norske, private eiere opererer under har stor betydning for aktiviteten i norsk økonomi og at formuesskatten virker negativt på omstillingsevnen i økonomien.

I likhet med samtlige opposisjonspartier på venstresiden foreslår Senterpartiet skjerpelser i formuesskatt i sitt alternative statsbudsjett for 2021. På personlig eide driftsmidler, som utgjør om lag 1/10 av formuesskattegrunnlaget på næringskapital, reduseres formuesskatten noe, men de skjerper den for aksjeselskaper som utgjør hoveddelen av næringslivet. Man kan av den grunn undres om det distriktsorienterte Senterpartiet er klar over at de gjør det enda vanskeligere for norskeid næringsvirksomhet i lokalsamfunnene langt unna storbyene. 

Stortingsvalget den 13. september er på mange måter et retningsvalg for om små og mellomstore eiere i hele Norge vil få bedre eller dårligere rammevilkår. Vi har allerede mange regioner hvor det offentlige er den primære arbeidsgiveren for unge mennesker som vil flytte hjem etter fullført høyere utdanning. Det er synd for alle regioner som mangler et kompetansebasert næringsliv at Sp vil gjøre dette enda vanskeligere for disse hverdagsheltene fremover.

Det er ikke løsningen rett i etterkant av en koronakrise samtidig som vi står oppe i en grønn omstilling av næringslivet. Vi trenger flere jobbskapere og ikke færre!  Nå er det vanlige bedrifters tur.  

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.