I ly av folks opptatthet av klimakrise og virus-katastrofe har det vært arbeidet målrettet i den kirkelige underskogen av institusjoner og foreninger hvis dagsorden er sterkt farget av innbitt motstand mot den jødiske staten Israels legitimitet og omdømme.
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme.
På øverste plan noterer vi oss innsettelsen av Olav Fykse Tveit som leder for bispekollegiet. an innledet sin karriere i Kirkenes Verdensråd for ti år siden med å få adoptert det Palestina-arabiske smedeskriftet «Kairos Palestine» som blant annet var en anmodning til det internasjonale samfunn om å «…stå sammen med det palestinske folk som har stått overfor undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og klar apartheid i mer enn seks tiår.»
Da Kirkenes Verdensråd under Fykse Tveits ledelse og Mellomkirkelig råd for den norske kirke publiserte dokumentet på sine hjemmesider, var kompromitterende setninger som den ovenstående slettet fra «oversettelsen,» men dokumentets anti-israelske karakter skinner fremdeles igjennom. En mer ærlig sjel, som sør-afrikaneren Desmond Tutu, hadde imidlertid mot til å få dokumentet vedtatt av sin menighet og videreformidlet i sin opprinnelige og uforfalskede form. Det kan derfor fremdeles leses i sin antisemittisk pregete originaltekst.
Selv om dette ligger ti år tilbake i tid, er disse organisasjonenes virksomhet for å undergrave Israels anseelse i den norske befolkning fremdeles svært aktiv. Lederen for foreningen Sabeels Venner i Norge, professor Hans Morten Haugen, er en aktiv skribent som agiterer for boikott av jødiske varer produsert av jødiske «bosettere,» selv om slike varer normalt ikke er å få i handelen i Norge. Haugen insisterer imidlertid på å få frem at «Okkupasjons-boikott er noe annet enn Israel-boikott.»
Vi kan ikke se at Haugen klarer å vise det. Gjennom mange år har han nesten monomant gjentatt sine klager på «ulovlige israelske bosettinger» og «okkupasjonen» uten at vi har greid å oppdage forskjellen. Blant de dusinvis av okkupasjoner som finnes i verden, har vi aldri sett at hverken Hans Morten Haugen eller hans venner i Mellomkirkelig råd og Kirkenes verdensråd noen gang har anklaget andre enn Israel for brudd på folkeretten i den sammenheng. Vi har heller aldri sett noen av dem dokumentere påstanden. Det er utelukkende Israel kritikken deres gjelder. Det finnes imidlertid ingen dokumentert «ulovlig okkupasjon av palestinske områder» og heller ingen «ulovlige israelske bosettinger.» Hva islamske stater og EU sier om dette i FN-møter kan ikke brukes som dokumentasjon for en så alvorlig anklage.
Som et ledd i arbeidet med å holde ved like misnøyen med den jødiske staten i kirkelige fora, var det tillyst et seminar den 19. mars ved institusjonen Norske kirkeakademier, NKA, på Menighetsfakultetet hvor sentrale ledere som professor Hans Morten Haugen og prost Trond Bakkevig m.fl. skulle redegjøre for de kristnes kår under okkupasjonen og i Israel. «Hvorfor emigrerer de? Presset mot kirkenes eiendommer. Hvilke arbeidsmuligheter har de kristne skolene og kirkenes diakonale arbeid i lokalsamfunnene? Hva preger de kristnes relasjon til muslimske og jødiske grupperinger i dag? Dette var blant spørsmålene vi i denne omgang ikke får svar på fordi arrangementet ble avlyst på grunn av korona-epidemien.
Siden dette seminaret måtte avlyses, stiller vi gjerne opp med informasjon som kan kompensere litt av bortfallet. Vi merket oss at det omtalte Kairos-dokumentet var ment å skulle være et utgangspunkt for seminaret. Det sto ikke hvilken av versjonene som ville bli brukt, men gjør kanskje ingen stor forskjell i den forsamlingen. Vi har allerede fått høre fra ledelsen i Mellomkirkelig råd hvordan man der legger skylden for de palestinske kristnes lidelser på Israel, og fullstendig ignorerer de forfølgelsen de utsettes for av de arabiske muslimene som har makten i området.
Vi har flere ganger tidligere skrevet om den enorme tragedien som har rammet de kristne i Midtøsten. Kristendomsforfølgelsen er nå inne i et historisk klimaks som, med unntak av Israel hvor den kristne befolkningsgruppen er i vekst, truer med å utslette denne religionen og den historiske kulturen i det området hvor den oppsto. Tragedien forsterkes av det faktum at kristne organisasjoner som Kirkenes Verdensråd og Mellomkirkelig råd har lukket øynene for det som skjer og har brukt store ressurser i arbeidet med å legge skylden for ulykken på Israel. De siste ti årene har denne virksomheten fremstått som en av hovedoppgavene til Kirkenes Verdensråd.
Hadde den norske kirke hatt reell omsorg for palestinske kristne, burde dens institusjoner slutte med å klandre Israel for de kristne arabernes situasjon, og heller søke å finne ut hvorfor de kristne ikke lenger klarer å oppholde seg i Jesu fødeby som er under total palestinsk kontroll og hvor de for ikke lenge siden utgjorde flertallet.
Tilstrømningen av arabiske kristne til Israel har vært stor, men Israel kan ikke alene bære konsekvensene av forfølgelsen og den etniske rensingen av kristne i de palestinske områdene, som organisasjonen Åpne Dører karakteriserer som å være blant de verste. Men selv forfulgte palestinske kristne med jordansk statsborgerskap får varig oppholdstillatelse i Israels hovedstad, Jerusalem selv om de ikke har villet ta imot tilbudet om israelsk statsborgerskap.
Det er vel dokumentert at virksomheten til de organisasjonene som står bak den anti-israelske agitasjonen i Norge, fremmer både antisemittisme og boikottvirksomhet rettet mot det israelske samfunnet og det jødiske folk. Ikke noe annet land i verden utenom Israel blir gjenstand for slike falske og ondskapsfulle anklager som ikke har rot i virkeligheten. Det er imidlertid hverken jødene eller staten Israel som lider mest under denne virksomheten. Størst er lidelsen for de forfulgte kristne i de selvstyrte palestinske områdene som ikke får hjelp og støtte av sine trossøsken, men som nå trygler Israel om hjelp. Vi er glade for å kunne formidle kunnskap om dette til de skuffede deltakerne i det korona-rammede seminaret.
