Etter alle solemerker vedtar Stortinget den 4. juni regjeringens forslag til ny lov for vår næring, mot en samlet opposisjon. Det blir en trist dag i forbundets jubileumsår.
Hadde det vært slik at taxinæringens ”særinteresser” hadde vært på kollisjonskurs med kundenes og samfunnets behov, måtte vi ha akseptert vedtaket. Slik er det ikke. Det er tvert imot regjeringens forslag som er basert på særinteresser, slik vi ser at politikere har drevet propaganda for Uber og såkalt ”delingsøkonomi” de siste fem årene.
Dette har ført debatten på avveier. Da ”et viktig samfunnsoppdrag” ble erstattet med ”mer delingsøkonomi” i regjeringens plattform, var det ingen tilfeldighet, og det tar seg dårlig ut når samferdselsministeren ikke vedstår seg konsekvensene.
Det er skremmende at vi har politikere som fornekter fakta, erfaring og kunnskap, men skal tvinge markedsløsninger inn i et marked som bevislig ikke følger skrivebordsteorien.
Det er norske lokalsamfunn og drosjekunder som får lide av denne politikken, slik også det delvise frislippet i storbyene for 20 år siden ga motsatt resultat av det som var et uttalt ønske.
Statsministeren og andre snakker om tillit som en bærebjelke i det norske samfunnet. Vi tror på hverandre, vi stoler på at ting går riktig for seg, at saklige argumenter brynes, og at konklusjonene blir fornuftige innenfor en norsk samfunnsmodell.
Blant de viktigste verdiene i den er at folk som gjør et ærlig arbeid skal ha en anstendig lønn for det. ”Delingsøkonomien” brukt på arbeidsintensiv næringsvirksomhet gjør det stikk motsatte. Det kan derfor slås fast at regjeringen ikke bryr seg om drosjesjåførers inntekter, og aksepterer sosial dumping.
Både prosess og innhold i denne saken står til stryk. Derfor burde noen i de borgerliges rekker ta mot til seg til å støtte en tilbakesending av lovforslaget. Det kan også være i deres egen interesse, før de negative konsekvensene blir åpenbare foran stortingsvalget om to år.
Roar Refseth
Norges Taxiforbund