Kristian Boger begynner sin artikkel i Vårt Oslo med å beskrive organisasjonen SIAN som «islamofob», og med det mer enn antyder han at organisasjonen er drevet av en irrasjonell frykt for islam. For de som kjenner religionen så er frykten for islam høyst rasjonell, og SIAN er nøye på å underbygge sine påstander for de som gidder å lytte til hva de har å si og ikke bare møter opp og lager støy.
Av Anders Trondstad, samfunnsdebattant og politisk talsmann for tilbakevandring i Selvstendighetspartiet.
Det var en tid da Hedningsamfunnet sto oppstilt på Egertorget og utbasunerte sin kritikk mot kristendommen. Det var til tider også da hard retorikk som kunne komme og tegneserien Jesus Kristus & Co var spydspissen i denne «æreskrenkningen». Var det noen som den gang ropte «rasisme» eller «kristianofobi»? Nei, det ville vært uhørt for mye av kritikken var fra et historisk perspektiv på sin plass, kristendommen er ikke en rase og det er heller ikke islam. De er religioner som presenterer sine respektive verdensbilder. De skal kritiseres på lik linje med alle andre religioner, ideologier, idéer og filosofier.
Men i dag kan ikke kritikk av islam tåles, kommuneadvokaten har konkludert i et dokument unnlatt offentligheten at politiet, etter loven, kan nekte SIANs kommende arrangement på Tøyen å gå av stabelen. Man begynner febrilsk å lete etter unnskyldninger slik at man kan nekte SIAN å ha sin stand og man har funnet ut at SIAN er tiltalt for flere tilfeller av «muslimhets» og «hatefulle ytringer» etter rasismeparagrafen – straffeloven paragraf 185. Kommunen bryter mer enn gjerne et sentralt rettsprinsipp som uskyldspresumpsjon for å få stoppet SIAN.
Ifølge Anine Kierulf, forsker ved Senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo, har ingen rett til ikke å bli krenket eller såret. Det er nå en gang slik at i en verden med frie ytringer så løper man alltid risikoen å såre følelsene til en og annen. Mange av våre nye landsmenn er ikke vant med det frie ord og lar seg lett krenke. Dermed er en importert klan- og æreskultur på fullstendig kollisjonskurs med vår demokratiske kultur. SIANs opplysningsvirke gjør den ubehagelige realiteten så altfor tydelig for de som drømmer om det multikulturelle paradis.
Vi må være kompromissløse i våre ytringsfrihetsverdier. Vi har en lang tradisjon i vesten og i Norge for å kritisere idéer og islam skal ikke være et unntak. De menneskene som kommer hit må tilpasse seg vår kultur og innfinne seg i det faktum at i Norge kritiserer vi åpent alle idéer. Dette er kanskje enda viktigere i en tid hvor den demografiske utviklingen er i ferd med å gå til fordel for muslimene. Det blir stadig flere av dem og de begynner å ta mer plass i vårt samfunn og de begynner å kreve mer rettigheter.
Vi vet godt at Marianne Borgen og kommuneadvokaten ikke ser det på samme måte, og man prøver å finne en utvei. I kommuneadvokatens dokument kan vi lese at administrasjonen i Bydel Gamle Oslo hevder: «Ytringene SIAN og lignende organisasjoner vil av de fleste anses som ubehagelige og konfliktskapende av de fleste, og vil oppleves som svært krenkende av mange av Tøyens beboere.»
Rasismeparagrafen fremstår her som et ypperlig redskap til å avvise ytringsfrihetens prinsipper. Som den gummiparagrafen den er kan man bare hevde seg krenket, og det spiller ingen rolle om budskapet er hatefullt eller ei, det blir helt opptil hver en enkeltes subjektive bedømming.
Det hevdes at de folkevalgte og bydelsadministrasjonen er forpliktet siden bydel Gamle Oslo er en «rasismefri» sone. Vi kan lese at bydel Gamle Oslo ikke vil gi SIAN en arena til å spre muslimhets og hat, og på det grunnlaget ønsker man å nekte SIAN. Eksempler på muslimhets og hat glimrer med sitt fravær, men administrasjonen kommer med følgende forslag til vedtak: «SIAN og andre som sprer hets og hatefulle ytringer, som omtalt i rasismeparagrafen, får ikke tillatelse til å stå på stand i offentlige rom som bydelen forvalter utleie av».
Det blir sagt at politiet har hjemmel til å forby markeringer og demonstrasjoner, blant annet i tilfeller der dette vil føre til alvorlig forstyrrelse av offentlig ro og orden. Men er det virkelig SIAN som er årsaken til disse forstyrrelsene eller er det visse individer blant de lengst ute til venstre samt en del av våre nye landsmenn som ikke respekterer det frie ord? Jeg syns her at Marianne Borgen og pressen bør være ærlige.
Dette handler kanskje om en ideologisk krig mellom de som ønsker innvandring og islam velkomment og de som ønsker en mer restriktiv innvandring. Vi frykter uansett at venstresiden, altså de som i stor grad ønsker en liberal innvandringspolitikk gjerne ofrer ytringsfrihetsverdiene for å oppfylle sin multikulturelle drøm.
Uansett havner Tøyensaken hos sivilombudsmannen.
