Overskuddsstein fra tunnelprosjekter kan utgjøre en svært verdifull ressurs. For å utnytte den best mulig, er det avgjørende å skaffe informasjon om steinkvaliteten tidlig i prosjektet.
Nå har SINTEF og NGU har utviklet en veileder som beskriver hvilken informasjon man bør skaffe når.
Ved prosjektering av tunneler stilles det omfattende krav til kartlegging av stabilitet, bergkvalitet, sprekker og hydrogeologiske forhold. Når det kommer til kvaliteten på tunnelmassene som tas ut, og om de egner seg til andre formål, er det derimot få krav til undersøkelser.
– For å kunne bruke mest mulig av bergmassene, og på best mulig måte, er det viktig å ha riktig geologisk informasjon om massene som tas ut, tidlig i prosjektet, sier Torun Rise i SINTEF.
Hun har ledet prosjektet Kortreist stein, som har som mål å øke bruken av lokale steinmasser i infrastrukturprosjekter.
En helt ny veileder skal gjøre det enklere å planlegge for gjenbruk av overskuddsmasser. For du kan selvsagt ikke bruke hvilken som helst stein til hva som helst. Ulike bruksområder har ulike krav til for eksempel mekanisk styrke og kjemisk innhold i steinmassene. Kravene til vei- eller jernbanekonstruksjonens funksjon gjelder uavhengig av hvilken type ressurs som er benyttet.
Ved å planlegge tidlig kan man legge til rette for at ulike steinkvaliteter kan sorteres, mellomlagres og brukes når det er behov for dem. På den måten vil man sikre at masser som har god kvalitet, brukes der det stilles strengere krav, for eksempel til betong eller i de øverste lagene i en vei-/banekonstruksjon, mens masser med lavere kvalitet kan brukes som fyllmasser eller lavere nede i konstruksjonen.
– Vår tanke er at veilederen skal brukes av dem som planlegger store utbyggingsprosjekter og som et supplement til allerede eksisterende veiledere for vei- og jernbanetunneler, sier Torun Rise.
Veilederen gir råd om hvilke geologiske og materialtekniske forundersøkelser som bør gjøres i de ulike planfasene av et utbyggingsprosjekt. Den gir også en kort oversikt over bergarter i Norge og deres egnethet til bruk som byggeråstoff. Den er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og SINTEF som en del av prosjektet Kortreist stein.