Justerer instruksen for dyrevernnemndene

ku

Mattilsynet justerer nå instruksen for dyrevernnemndene for å gjøre det tydeligere at de skal prioritere sin tid og kompetanse på de alvorlige sakene og der lekmannsskjønnet er viktig.

– Dyrevernnemdene består av lekfolk med interesse for og kunnskap om dyrehold. De har verdifull kompetanse som Mattilsynet trenger i håndteringen av de vanskelige dyrevelferdssakene. Deres lekmannsskjønn sammen med våre inspektørers forvaltningskompetanse er det som gir en god saksbehandling. Derfor tydeliggjør vi nå lekmannsskjønnets rolle og dyrevernnemdas samarbeid med våre inspektører i saksbehandlingen i Mattilsynet, sier direktør Karen Johanne Baalsrud i avdeling planter og dyr i Mattilsynet.

Les også:  Unik klimasatsing i norsk landbruk: Bondens klimakalkulator lanseres

Det er et krav i Dyrevelferdsloven at Mattilsynet skal ha dyrevernnemnder. Hver avdeling i Mattilsynets fem regioner har en eller flere dyrevernnemnder som skal bistå inspektørene med lekmannsskjønn i dyrevelferdssaker.

Dyrevernnemndas hovedoppgave skal være å bruke lekmannsskjønn i dyrevelferdssaker
Lekmannsskjønnet skal supplere den fagkyndige, forvaltningsmessige og juridiske kunnskapen i Mattilsynet. Å bruke lekmannsskjønn vil si at hvert medlem i nemda vurderer en sak ut fra sin kompetanse og erfaring fra dyrehold.

– Lekmannsskjønnet er en god støtte først og fremst ved tilsyn med kjæledyr, siden det ikke er egne forskrifter for kjæledyr. Det er de generelle kravene for alle dyrearter i dyrevelferdsloven som gjelder, og lekmannsskjønnet vil være en støtte til inspektørens vurdering, sier Baalsrud.   

Les også:  Miljøforkjempere håper at moderniseringen av Norilsk Nickel vil hjelpe miljøet

Nemndene har vært brukt til å sjekke ut bekymringsmeldinger
I den nye instruksen fremgår det at dyrevernnemndene ikke skal utføre selvstendige inspeksjoner eller fatte vedtak. Dette er for å sikre at lekmannsskjønnet nettopp brukes sammen med den forvaltningskompetansen som inspektørene i Mattilsynet besitter, slik lovens intensjon er.

Tidligere praksis har enkelte steder vært slik at dyrevernnemnda, etter avtale med den lokale avdelingssjefen i Mattilsynet, gjennomførte egne inspeksjoner.

Les også:  Hvem betaler egentlig for kuttene i inkassosalærene?

– Dyrevernnemndene har noen steder vært brukt til å sjekke ut bekymringsmeldinger, men også til mer rutinemessige kontroller. Det betyr at noen steder har nemndene hatt en mer selvstendig rolle enn andre steder. Vi har derfor justert instruksen for dyrevernnemndene slik at praksisen skal bli mer lik over hele landet.  Mattilsynet vil fortsatt vurdere alle bekymringsmeldinger og følge opp med fysisk tilsyn der behovet er størst, sier Karen Johanne Baalsrud.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.