Gjenbruksverdige bildeler går rett i metallpressa

bilverksted

– Jeg gremmes! En masse gjenbruksverdige deler fra kasserte kjøretøy går helt ukritisk til spille i metallpressa.

Prinsippet i avfallspyramiden er at gjenbruk skal ha forrang fremfor gjenvinning. Slik fungerer det ikke. I dag må gjenbruks-aktørene konkurrere på lik linje med dem som utelukkende driver med materialgjenvinning, fastslår Tor Alm, styreleder i Norges Biloppsamleres Forening.

I dag er situasjonen at så mange som tre av ti biler ikke blir behandlet for gjenbruk i det hele tatt. Det betyr i praksis at rundt 40.000 kasserte biler hvert år går direkte til metallgjenvinning, selv om det kan være mye igjen av gjenbruksverdige deler i disse bilene.

– I NBF er vi sterkt imot automatisk pressing av kasserte biler, uansett hvor utrangerte disse er. Vi mener at alle kasserte biler burde innom bildemonteringsbedrift for vurdering og demontering av brukbare deler før de går i pressa.

– Dersom myndighetene mener noe med pene ord om miljø og gjenbruk så er dette en situasjon man burde gjøre noe med, og det fort. Løsningen er jo enkel – det er bare å få inn en nødvendig lovbestemmelse i avfallsforskriften, men dette står og faller tydeligvis med politisk vilje, sier Tor Alm videre.

– Bedrifter som primært har gjenbruk som formål må ha konkurransefortrinn i forhold til rene gjenvinningsbedrifter. Derfor må det stilles krav til gjenbruk i konsesjoner for å sikre dette. 

Les også:  LESERINNLEGG: Europeiske politikere er ikke troverdige

Gode virkemidler kan også være incentiver, for eksempel via avgiftsregimet, både mot forbruker og bilbransje for å stimulere til høyere andel gjenbruksdeler i reparasjoner.

Med Norges offensive holdning til tilpasning til nye EU-direktiver er det ekstra rart at ingen ting skjer her, fastslår han.

I Sverige er gjenbruksandelen mye høyere enn i Norge, noe som sikkert henger sammen med at kasserte biler her må obligatorisk gjennom en gjenbruksvurdering før de går videre til gjenvinning.

– Det stemmer. Det finnes ingen lovpålegg om dette, men i praksis fungerer det slik, både for forsikringsbiler og for end-of-life biler. Omsetning av brukte deler er en viktig inntektskilde for vår bransje, og i Sverige er alle forsikringsselskaper aktivt interessert i at det benyttes brukte deler ved reparasjoner såfremt dette er mulig. 

Ved reparasjon av forsikringsskader i Sverige, er derfor andelen brukte deler som benyttes mellom 10 og 15 prosent, sier adm. direktør Michael Abraham i SBR (Svenska Bilåtervinnares Riksförbund).

– I dag tror jeg alle innser at vi må satse mer på gjenbruk, uansett produkt og bransje. Biler utgjør en viktig del av dette, og vi kan om vi vil, alle sammen.

Les også:  Ny undersøkelse: 4 av 10 har syklet i fylla

Bildemontørene jobber for at bilen skal være en miljøressurs når den demonteres, og ikke en miljøbombe. Dersom man bruker brukte bildeler, blir bilen nettopp en miljøressurs. I tillegg skapes det nye arbeidsplasser og kostnadene for bileierne blir lavere. Dette er både miljøvennlig og gunstig for lommeboka, slutter Michael Abraham.

Selv om bilverksteder er den viktigste kundegruppen for brukte deler, finnes det også et betydelig privat marked, bekrefter Tor Alm.

– Hvor interessant er markedet for brukte bildeler for private kunder?

– Dette er absolutt interessant for privatmarkedet, med det høye prisnivået vi har på nye reservedeler i Norge. Har man en litt eldre bil, kan dessuten den aktuelle delen være umulig å få tak i. I verste fall kan resultatet bli at bilen bare må vrakes, og det gir i alle fall ingen ekstra miljøgevinst, sier Alm videre.

I sin bedrift på Skreia, Bil-Demontering Innlandet AS, har han selv rundt 32.000 brukte deler registrert på data, alt kontrollert og strekkodet. Men mye mer finnes på lager.

– I vår bransje er det opparbeidet betydelig kompetanse på gjenbruk av deler fra kasserte kjøretøy. Bransjen har også utviklet gode IT-løsninger som gjør brukte bildeler lett tilgjengelig for forbruker med noen tastetrykk på nett, fastslår han.

Les også:  To mistet førerkort ved Ranberget

Som en tommelfingerregel utgjør prisen på en brukt del i dag gjerne 33 – 40 prosent av prisen på en tilsvarende ny del, forteller Tor Alm videre. Han er klar på at ikke minst rådyre elektroniske deler i dagens bilpark kan føre til at biler vrakes langt tidligere enn det som burde vært nødvendig. 

– Kunne man i slike tilfeller erstatte den defekte komponenten med en brukt del i stedet for en ny, kunne bilens levetid kanskje forlenges med flere år. 

– Hva kan årsaken være til at andelen biler direkte til gjenvinning er så høy?

– En generell utfordring ligger i lokalisering og avstander. I en stor by som Bergen finnes det ingen aktør som jobber primært med gjenbruk. Her vil derfor svært mange biler havne rett i metallpressa, så lenge det ikke finnes krav til vurdering for gjenbruk før pressing.

Dette gjelder heller ikke bare for Bergen, men også flere andre steder. Så lenge det ikke finnes krav til gjenbruksvurdering kan vi dessverre ikke vente at gjenbruksandelen vil øke nevneverdig.

Vi vil med det første oversende et brev om sirkulær-økonomi til Miljøverndepartementet i håp om at dette kan få politikerne på banen til fordel for økt gjenbruk, slutter Tor Alm i NBF.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.