Sammen med ordfører Ivar Vigdenes i Stjørdal, Lars Ole Bjørnbet, leder i Trøndelag Pelsdyrsalslag og seniorinspektør/veterinær Gunnar Hynne fra Mattilsynet var Bartnes på gårdsbesøk.
Her fikk de god anledning til å diskutere den usikre situasjonen pelsdyrnæringen i Norge opplever for tiden.
– Hvis forbudet blir en realitet vil det ramme 230 familier i Norge. Det er dramatisk at de ved lov blir fratatt sitt næringsgrunnlag. Pelsdyrnæringen er en viktig pilar for familielandbruket mange steder. Norges Bondelag skal fortsatt kjempe for at næringen skal overleve. Det fortalte Lars Petter Bartnes, leder for Norges Bondelag under et besøk på Bjugsand gård i Stjørdal nylig.
– Mange kan gå konkurs og bli tvunget til å avslutte sin gårdsdrift. Pelsdyrnæringen er en viktig tilleggsnæring som gjør det mulig for bønder å opprettholde produksjon på relativt små areal, sier bondelagslederen.
Det var under regjeringsforhandlingene på Jeløya tidligere i år at Venstre kom med krav om å legge ned pelsdyrnæringen. Hvis Stortinget sier ja til regjeringens forslag, fører det til pelsdyrproduksjonen i Norge må legge ned driften.
Gården står på spill
Ekteparet Endre og Marta Kvaal driver minkgården på Hegra i Trøndelag. De er takknemlig og glad for støtten de fikk av de som deltok på gårdsbesøket.
– Det er godt å vite at vi har solide støttespillere i ryggen. I dag har vi igjen blitt påminnet om at vi har godt dyrehold, og vi ser ikke at det er argumentet som gir grunnlag for å forby en hel næring. Over natta ble verdien på gården forringa ved at punktet om avvikling ble lest opp etter regjeringsforhandlingene på Jeløya. Vi driver gården med de forutsetningene vi har. Akkurat slik politikerne vil vi skal gjøre. Vi gir oss ikke uten kamp, sier Kvaal.
Viktig for kombinasjonslandbruket
Familien Kvaal har investert 2 millioner kroner i utbygging- og restaureringsarbeid på gården i løpet av de siste to årene. I tillegg kommer alle arbeidstimene som er lagt ned. Primærnæringen er mink, og i tillegg har gården 25 ammekyr og leid areal for kornproduksjon. Familien er nå usikre på hva de skal gjøre, ikke minst med tanke på hva neste generasjon skal gjøre med gården.
– Vi kan ikke leve av ammekyr og korn aleine. Parallelt med at vi skal drive gården videre, må vi ut å hente annen inntekt utafor gården. Jeg er bonde, det er det jeg kan. Jeg er godt voksen, og hvem ansetter sånne som meg?
Han har skapt sin egen arbeidsplass og inntekt for familien gjennom flere tiår.
– Hva slags annet virke skal betjene livsførsel og gjeld hvis vi ikke lenger skal kunne leve av gården når inntektsgrunnlaget fra pelsdyra forsvinner, spør bonden.
Sunn næring som har livets rett
Pelsdyrholdet i Norge har hatt sine utfordringer. Veterinær Gunnar Hynne i Mattilsynet er opptatt av å vise til en næring som har tatt utfordringene på alvor og hevet listen for andre i landbruket.
– Det har vært en omfattende kontroll av pelsdyrholdet de siste ti åra, både fra Mattilsynet og revisorer fra Matmerk. Få husdyrholdere kjenner regelverket like godt som pelsdyrbøndene, og evner å etterleve det. Pelsdyrbønder er flinke fagfolk med ønske om god dyrevelferd og kan vise til en produksjon av pelsvarer med topp kvalitet. Pelsdyrnæringen har livets rett, mener Hynne i Mattilsynet.
– Den gode dyrevelferden betaler seg når skinnet skal selges, sier Kvaal. Vi lever av god dyrevelferd. Det burde norske politikere innse, avslutter pelsdyrbonden.