Det mye omtalte fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.
Klimaendringer er etter alt å dømme årsaken til disse fjellskredene, framgår det i en ny artikkel i tidsskriftet The Holocene, med NGU-forsker Paula Hilger som førsteforfatter.
Mot slutten av siste istid, for 12.000-10.000 år siden, ble klimaet varmere, iskappen forsvant og landet begynte å heve seg. De store endringene i landskapet trigget alvorlige bevegelser i mange fjellpartier – også i Romsdalen.
Skred i to perioder
Nå er de gamle skredmassene kartlagt og datert. Forskerne har brukt en metode som viser hvor lenge overflaten har vært eksponert for kosmisk stråling. I tillegg har de brukt detaljerte terrengmodeller og gjennomført et omfattende feltarbeid blant annet for å undersøke løsmasseavsetningene.
– Vi har tolket resultatene til at det har vært mellom seks og ni skredhendelser fra Mannen, forklarer Paula Hilger ved Laget for geofarer og jordobservasjon ved NGU. Hun er doktorgradsstipendiat fra Universitetet i Oslo, og har gjort mye av arbeidet sammen med lagleder og NGU-kollega Reginald Hermanns.
– Dateringene viser at det har vært to perioder med store skred fra Mannen etter at isen smeltet i Romsdalen. Den første var for mellom 12 000 og 10 000 år siden, mens den andre var for omlag 5000 år siden, forteller Hilger.
Klima og permafrost
Forskerne tror at endringer i klimaet også er årsak til skredaktiviteten for 5000 år siden: – Med høyere temperaturer og mer nedbør tror vi at permafrosten forsvant og gjorde fjellet mer ustabilt. Sannsynligvis kom det ikke skred fra fjellet så lenge det var permafrost i fjellene. Da sørget isen for å holde fjellet samlet, opplyser Hilger.
– Er det permafrost i Mannen i dag?
– Temperaturlogger fra Mannen viser at fjellveggen ligger nær grensen til permafrost, men vi vet ikke om det er permafrost dypt inne i fjellmassivet. Hvis permafrosten forsvinner fordi det blir varmere og lengre somrer, kan fjellet destabiliseres.
Skred på skred
Hermanns og Hilger påpeker at vi i verste fall kan få en situasjon som er lik den for 5000 år siden. – Bevegelsene i fjellet kan være et svar på klimaendringene. At det kommer ett skred, betyr ikke at fjellet blir stabilt etterpå.
Vi kan forvente flere skred når fjellet først er i bevegelse, mener Hermanns, og henviser blant annet til de dramatiske fjellskredene fra Ramnefjellet i Loen i Stryn kommune i forrige århundre.
Han viser også til kunnskap og data fra Alpene. Der har geologer sett det samme mønsteret. Små skred og steinsprang kommer først – så kommer de store.
Flere evakueringer
Forskerne kjenner ikke til store fjellskred fra nyere tid i Romsdalen. – Men etter flere sesonger på feltarbeid i området har vi funnet rester av flere skred i dalen enn det vi forventet, sier Hilger.
Overvåking av det ustabile fjellpartiet Mannen viser til dels store bevegelser i Veslemannen i perioder med mye nedbør de siste fem årene. Beboerne under fjellet har vært evakuert gjentatte ganger, og Raumabanen har i perioder vært stengt.
