I sin berømte tale i 1962 hadde president John F. Kennedy lovet å sende en mann til månen før utgangen av 1960-årene. «Vi velger å reise til månen i dette tiåret, ikke fordi det er enkelt, men fordi det er vanskelig», sa presidenten da.
Romkappløpet var i gang. USA allerede lidd flere nederlag – som da Sovjet i 1957 ble det første landet til å sende en satellitt, Sputnik, ut i rommet. Det var derfor viktig for USA å komme på offensiven og bli første land som landet på Månen.
Apollo-programmet ble satt i gang for å frakte det første mennesket til Månen. Over 400.000 mennesker var sysselsatt i Apollo-prosjektet for å utvikle verdens kraftigste rakett. Saturn 5 – også kalt «måneraketten» – var et monster av en bærerakett. 110 meter høy og med en diameter på 10 meter. Den veide tre tusen tonn og brukte 13 tonn med drivstoff hvert sekund!
Den første testen med Apollo 1 ble et kraftig tilbakeslag for NASA. 27 januar 1967 skulle Apollo 1 raketten testes med astronautene ombord. En kortslutning antente gassen inni kapselen og de tre astronautene Roger Chaffee, Ed White, and Gus Grissom døde i en eksplosjonsaktig brann. Denne tragedien førte til store forsinkelser i Apollo-programmet.
Apollo 4 ble skutt opp 9 november 1968 og var den første testoppskytingen av Saturn V. Den hadde med seg en ubemannet kapsel som på sitt meste var 17.000 km over Jorden før den styrtet inn i jordatmosfæren med en hastighet på 40.000 km/t. Kapselen overlevde og landet hel i Stillehavet og demonstrerte at alt fungerte som det skulle.
Apollo 5 utførte testing av månemodulen som senere skulle bringe mennesker ned til Månens overflate. Særlig ble rakettmotorer som skulle brukes under landing og oppskyting fra Månens overflate testet. Apollo 6 var «generalprøven» før første bemannede ferd.
Apollo 7 var den første vellykkede bemannede ferden med en Saturn IB rakett. Wally Schirra, Don Eisele og Walter Cunningham tilbrakte 11 dager i bane rundet Jorden. Hensikten var å teste og øve på frakopling og sammenkobling av modulene i bane rundt Jorden. Apollo 7 var og første ferd med live TV-feed til publikum.
Apollo 8 ble skutt opp 21 desember 1968 og var første bemannede ferd rundt Månen og den første ferden med Saturn 5. Denne historiske ferden er nærmest blitt glemt men var det dristigste steget i vår romhistorie. De tre amerikanske astronautene Frank Borman, Jim Lovell og William A. Anders fikk 10 omløp rundt Månen før de returnerte trygt til Jorden. Ferden ble dekket av TV-stasjoner verden over og for første gang fikk vi se en «jordoppgang» – der jordkloden langsomt steg opp fra Månehorisonten. Dette ble et ikonisk bilde den dag i dag.
Apollo 9 var første ferd der både kommandomodulen og månelandingsfartøyet flyr bemannet. Ferden gikk bare i bane rundt Jorden. Apollo 10 var første gang både kommandomodulen og månelandingsfartøyet flyr bemannet i bane rundt Månen. Her øvet de og på frakopling av landingsmodulen. Den fløy ned til 15 kilometer over Månens overflate før den steg opp igjen og koblet seg sammen igjen med kommandomodulen.
Månelandingen
Så kom dagen da Apollo 11 ble skutt opp. Den 16 juli 1969 satt astronautene Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins på toppen av den enorme raketten klare til den historiske ferden. Oppskytingen ble sett av anslagsvis 600 millioner mennesker verden over. Over en million mennesker hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen i Florida.
Fire dager senere holder en hel verden pusten da Neil Armstrong styrer månelandingsfartøyet Eagle ned mot Månens overflaten. Da de nærmet seg det opprinnelige landingsstedet var ikke Armstrong fornøyd med det hans så under seg. Han nølte vel lenge med å finne en egnet sted å lande på uten for mye store steiner. Da de endelig landet var det bare drivstoff igjen for 20 sekunder til. Landingen skjedde 20. juli 21:17:40 norsk tid.
Seks og en halv time senere er Neil Armstrong på ut av landingsfartøyet. Vi husker alle de uskarpe TV-bildene, den skurrete lyden av stemmer som snakket og mannen i den hvite romdrakten som klatret ned stigen på landingsfartøyet. En hel verden fulgte med da Neil Armstrong, med hånden på landingsmodulens stige, tar det det historiske steget og setter foten på månens overflate.
Klokken er 03.56 (norsk tid) 21. juli 1969 da Armstrong uttaler den berømte setningen: «Et lite steg for et menneske – et stort sprang for menneskeheten». Like etter er også Buzz Aldrin på Månens overflate og det er han og Armstrong de fleste forbinder med månelandingen. Michael Collins er ikke så kjent som de to andre astronautene i Apollo 11 fordi han egentlig aldri vår på månen. Han hadde en like viktig oppgave der han sirklet rundt Månen og skulle bidra til at måne-landeren kunne koble seg til igjen slik at alle tre kunne returnere til Jorden.
Var månelandingen forfalsket?
I flere tiår har det sirkulert påstander om at vi aldri har landet på Månen. Påstanden var at bilder og TV-bildene fra månelandingen var falske og tatt i et studio på Jorden. Bevisene skal være flagg som blafret, mangel på synlige stjerner, opplyste objekter på skyggesiden av landingsfartøyet og rakettmotor uten flammer. Alle disse påstandene er blitt grundig tilbakevist.
Flagget på Månen vil flagre lenge etter at astronautene har rugget på flaggstangen i mangel av luftmotstand og lavere gravitasjon. På jorden vil tyngdekraft og luftmotstand raskt få et flagg til å henge i ro. Årsaken til at vi ikke ser stjerner på bildene er at eksponeringstidene som ble brukt var meget kort på grunn av at overflaten på Månen reflekterer masse lys.
At det ikke kom flammer fra landingsmodulenes rakettmotor skyldes drivstoffet. Her ble det bruke Aerozine, som brenner uten at det kommer synlige flammer. Det fantes heller ikke filmteknologi på den tiden som kunne simulere hvordan astronautene beveget seg og hoppet rundt på Månen.
Møte med Apollo-heltene
I 2006 var fagsjefen for romforskning fra Norsk Romsenter, Pål Brekke, så heldig å få sitte sammen med Neil Armstrong under en middag i Oslo i forbindelse med et foredrag han holdt. Der var også vår romnestor Erik Tandberg. En romhistorisk middag med to eldre herrer som mimret om månelandingen sett fra sine to ståsteder. Armstrong på Månen og Tandberg i NRK-studio som med sin trygge stemme formidlet spenningen som pågikk 380.000 km ute i rommet til det norske folk.
I mars 2019 fikk Pål Brekke æren av å treffe flere gjenlevende helter fra Apollo-programmet. På den årlige middagen til Explorers Club i New York var Buzz Aldrin (Apollo 11), Jim Lovell (Apollo 8 & 13), Walt Cunningham (Apollo 7), Charlie Duke (Apollo 16), Fred Haise (Apollo 13), Jack Schmitt (Apollo 17), Rusty Schweickart (Apollo 9), Al Worden (Apollo 15). Alle for å bli hyllet for sin innsats 50 år etter månelandingen.
Feirer månelandingen i Norge
I Norge feires månelandingen spesielt 28, august – da kommer tre vaskekte Apollo-astronauter til Oslo og 29. august er det premiere på den unike Apollo-11 dokumentaren der helt nye filmklipp i 65 mm format er funnet.
Dokumentaren om Apollo 11 er ikke som andre dokumentarer. Den er uten den typiske oppleste kommentaren og er nærmest Apollo 11 minutt for minutt. En hører for det meste bare stemmene fra Apollo 11, mission control og stemmen til den kjente TV-ankeret Walter Cronkite (CBS Evening News) son snakker på de livesendt TV-sendingene.
Men det som slår en aller mest er det utrolig skarpe og detaljerte bildene. Filmen er basert mye på nylig oppdagede 65 mm film og mer enn 11.000 timer med lyd. Dette er film med superoppløsning sammenlignet med vanlig 16 og 32 mm film. Filmen kommer derfor til sin rett på dagens IMAX-lerret.
Åpningssekvensen er mektig, med den enorme beltedrevne plattformen som fraktet raketten ut til oppskytingsplattformen. Den enorme størrelsen på Saturn V raketten kommer også godt frem i filmen. Og de majestetiske bildene av verdens største rakett som tar av er så imponerende at det er vanskelig å sett ord på det. Bildene er så sylskarpe at en skulle tro det var filmen med dagens teknologi. Men bildene er filmet for 50 år siden.
Filmen inneholder også mye lyd og stemmer som aldri før er blitt publisert. For første gang kan du se teknikere i kontrollsenteret snakke og høre stemmene samtidig.
De mest dramatiske hendelsene som oppskytingen, landingen, oppskyting fra Månen og ferden gjennom jordatmosfæren er vist med en blanding av stemmene fra kontrollsenteret og astronautene sammen med lyd og musikk. Det er nesten som å være der for 50 år siden.
En får med seg dramatikken under selve månelandingen da det kom en rekke alarmer på vei ned mot Månens overflate. Skulle man avbryte landingen – eller var alarmene til å leve med? Og dramatikken da Neil Armstrong lette etter bedre landingssted og hadde bare 16 sekunder igjen med drivstoff da de landet.
Musikken av Matt Morton – er laget med analoge synter som fantes på den tiden. INDIWIRE mener at filmen tippes å få en Oscar for beste dokumentar.