Vi hører det støtt og stadig – stå lenger i jobben! Dette er en konsekvens av pensjonsreformen. Samtidig forteller statistikken at stadig færre tar videreutdanning. Behovet for å oppdatere seg faglig er udiskutabelt for de flestes vedkommende.
Likevel er reglene slik at den som er arbeidsledig, ikke kan fortsette å motta dagpenger fra NAV dersom en vil ta utdanning for å oppdatere eller omskolere seg. Her er noe som ikke henger sammen. Det koker gjerne ned til «hvem betaler for den nødvendige kompetansehevingen hos den enkelte og i Norge som nasjon»?
Akademikerne har sagt at det er for lettvint å overlate hele ansvaret til den enkelte arbeidstaker. Det nytter ikke å bare vedta en reform uten at regjeringen og arbeidsgivere legger til rette for at denne omstillingen skal skje.
KS har vært tydelig på arbeidstakerens ansvar. Anne-Cathrine Hjertaas, KS, uttalte på et frokostseminar at folk kan ikke bare sitte og ta imot: «Man må gjøre seg attraktiv. Man må gjøre seg ansettbar», sa hun.
I en TNS-undersøkelse som Fleksibel utdanning gjennomførte, svarte over halvparten at de ønsker mer utdanning, og nesten åtte av ti ville gjerne ta det på nett. Nettbaserte kurs og utdanningstilbud kan gi viktige tids- og pengebesparelser siden en slipper å reise til og fra skole eller kurssted.
Hva med landets utdanningspolitikere og Kompetanse Norge, som har gått i bresjen for å få fram en kompetansepolitisk strategi? På tirsdag under Arendalsuka braker det løs med debatt omkring dette. Hvem skal betale for livslang læring, spør Fleksibel utdanning Norge sammen med Høgskolen i Innlandet, Høyskolen Kristiania og Norsk Nettskole. For å få bølgene til å gå høyt er arrangementet lagt til skoleskipet Gann, som ligger ved kai i Arendal.
