Det bygges og graves utrolig mye i Bodø for tiden. Et positivt tegn, for ofte har det med gode og framtidsrettede prosjekter å gjøre. Nye boliger, bedre infrastruktur, utbytting av rør og kabler, gradvis fornyelse av en by i vekst. Bakdelen er at antall blindveier og omkjøringer øker.
Her om dagen fant jeg ut litt for sent at min vante rute et sted i sentrum nå var blokkert. Jeg burde muligens ha sett bedre på skiltene og tatt hintene, men jeg endte opp med å måtte gjøre helomvending og snu bilen på et ikke altfor romslig område. Omkjøringen var grei nok, og jeg kom etter hvert fram til målet.
I menneskets forhold til Gud kan det også være mange blindveier. Vi prøver kanskje så godt vi kan og tenker at løsningen er å oppføre oss litt bedre, bare for å finne ut at det var en blindvei. Fristelsen og fallet i Eden satte dype spor i menneskeheten. Ikke bare måtte Adam og Eva forlate hagen, det skjedde noe langt mer dyptgripende på innsiden. Veien til fred med Gud, fellesskap med Skaperen var ikke lenger åpen. Grunnen var synd. Ordet betyr helt enkelt ‘å bomme på målet’, og det er ganske treffende i forhold til det vi ofte innhentes av – vi fikser det rett og slett ikke. Derfor ligger heller ikke løsningen i våre egne hender.
På samme måte som en vei kan være under konstruksjon eller utbedring, jobbet Gud med sin egen veiplan. Han ønsket ikke bare å pynte litt på veien, sette opp noen fine stauder og opprette fortau på den ene siden. I det skjulte jobbet han med en helt ny vei. Og Veien har et navn – Jesus Kristus. Han kom, levde som oss, men feilet ikke, som vi så lett gjør. De gode nyhetene i Bibelen er at Jesus, Guds egen sønn, ble som oss, tok vår plass og lot frivillig syndefallets mørke komme over seg. På korset bar han konsekvensene for oss, og syndens makt ble brutt.
Derfor er det enkle budskapet at den som tror på Jesus, får muligheten til å være nær Gud – «dit han har innviet en ny og levende vei for oss» (Hebr. 10:20). Se for deg Jesus, med himmelens ordførerkjede på brystet, innvie en helt ny vei! Den er åpen for alle mennesker, men man må selv velge å gå på den. Når Jesus blant flere ting kalles «Veien», betyr det at han er selve kontaktpunktet mellom Gud og mennesker, der hvor himmelen møter jorden.
Da jeg ganske nylig kjørte gjennom den nyrenoverte Bankgata, ble jeg oppmerksom på noe vesentlig. Ikke bare har den gjennomgått store forandringer, fått brede fortau, lys og skilt – den har dessuten blitt forkjørsvei.
Slik er det også med Jesus, Veien til Gud. Den er åpen, uten vikeplikt og omkjøringer – vil du gå på den?
