Den internasjonale Holocaustdagen 2020 – 75 år etter frigjøringen

swastika

– For meg er 27. januar mer enn en minnemarkering. Det er en internasjonal erkjennelse av at Holocaust ikke bare er en fortelling om grusomhet, men en grusom virkelighet som drepte millioner av uskyldige mennesker, sier Mona Levin som etter minnemarkeringen samtaler med tre generasjoner jøder i Norge på Akershus festning. 

– I vår egen tid tror mange at dette ikke skjedde, men det skjedde midt i hjertet av Europa – og det skjedde her i Norge. Nå er det vår plikt aldri å glemme dette historiske og veldokumenterte faktum, sier Levin.

Les også:  Unik klimasatsing i norsk landbruk: Bondens klimakalkulator lanseres

– Jeg vil oppfordre folk til å komme seg ut og ta del i en minnemarkering i nærheten av der de bor. Det er viktig at vi viser vår sympati og solidaritet med ofrene for det grufulle overgrepet Holocaust var, og deres etterkommere, sier direktør Guri Hjeltnes ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) som er ansvarlig for den offisielle nasjonale markeringen på Akershuskaia i Oslo.

Les også:  Miljøforkjempere håper at moderniseringen av Norilsk Nickel vil hjelpe miljøet

Frigjøringen av dette leirkomplekset som sto sentralt i gjennomføringen av nazistenes plan om «den endelige løsning» – tilintetgjøringen av Europas jøder – vil bli markert verden over. 

Den offisielle nasjonale minnemarkeringen i Norge skjer på Akershuskaia i Oslo. HL-senteret er arrangør.

– Under en minnemarkering opplever vi at fortidens traumer ikke bare tilhører fortiden, men at de betyr noe for vår egen tid og for framtiden. Ved å berøre hjertet og hodet handler minnemarkeringen 27. januar om å utvikle empati med ofre for raseideologien og ansvarsfølelse for at slikt tankegods må motarbeides i dagens samfunn, sier Claudia Lenz, professor II ved HL-senteret og ekspert på forebygging av rasisme og antisemittisme.

Les også:  Miljøforkjempere håper at moderniseringen av Norilsk Nickel vil hjelpe miljøet

– Som tros- og livssynssamfunn skylder vi ofrene for Holocaust og det menneskelige i oss selv aldri å glemme og å lære av den dyrekjøpte erfaringen at umenneskeliggjøring av den eller «de andre» i ytterste konsekvens kan ende i folkemord og barbari, sier Bente Sandvig, styreleder ved HL-senteret og spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.