I de senere år har det vært en sterk utvikling av havgående droner, sensorteknologi og digitale løsninger innen databehandling og kommunikasjon.
Dette gjør det mulig å kunne fjernstyre slike ubemannede droner for innhenting av informasjon om oseanografi, meteorologi og biologi, og informasjonen kan via satellitt gjøres tilgjengelig for brukere i «sann tid».
I april i år dro en slik flåte med moderne «forskningsskip» ut for å studere et av Norges viktigste havområde utenfor Lofoten og Vesterålen. Studien er finansiert av Norges forskningsråd, og er et norsk-kinesisk samarbeid. Flåten bestod av to autonome droner fra Akvaplan-niva og UiT Norges Arktiske Universitet sitt forskningsfartøy «Helmer Hanssen».
Formålet er å studere supersvermer av dyreplankton, og da særlig raudåte som er helt sentral for den høye marine produksjonen og de rike fiskeriene som finnes i dette havområdet. 10. mai forlot «Helmer Hanssen» området men dronene har fortsatt sin forskningsvirksomhet. Dronene drives av solenergi, bølgekraft og vind og bærer med seg en instrumentpakke – blant annet små ekkolodd som brukes til å måle plankton, fiskelarver og pelagisk fisk.
Dronene er lydløse og forstyrrer ikke fisken slik at målingene gir et svært godt bilde av det marine miljøet. Dronene kan i tillegg til dyreplankton og fiskeyngel også registrere hvilke hvaler som er i området, samt måle temperatur, saltholdighet, algeforekomster og styrken i både den norske atlanterhavstrømmen og kyststrømmen.
Dronene, som kan seile i flere måneder i strekk, er eid av Akvaplan-niva og opereres i samarbeid med de fremste teknologiselskapene i Norge. Sammen med Andøya Space Center (ASC) ønsker Akvaplan-niva å vurdere muligheten for å etablere en teknisk base for havdronene på Andøya. 28. mai seiler dronene i retning Andøya og vil bli hentet på land.
