Klimakur har sett på muligheten for å kutte klimagassutslipp gjennom et redusert husdyrhold. Norges Bondelag er ikke begeistret.
– Landbruket trenger en klimapolitikk som bidrar til en bedre matproduksjon, ikke en nedbygging av distriktsjordbruket, sier nestleder i Norges Bondelag Bjørn Gimming.
Klimakur ble lagt fram i februar i år, og danner grunnlag for regjeringens kommende stortingsmelding om norsk klimapolitikk. Tiltaket for å redusere klimagassutslipp gjennom å redusere norsk husdyrhold, har skapt mye diskusjon. I april la ei samla næring fram Landbrukets Klimaplan med samme klimamål, uten et slikt tiltak. Nå har Norges Bondelag levert sitt høringssvar.
– Kunnskapsgrunnlaget og kostnaden ved å redusere landbruket i det store omfanget som er omtalt, er mangelfullt utredet. Landbrukets klimaplan viser at det er fullt mulig å oppnå betydelige klimagasskutt uten å redusere norsk matproduksjon. Når konsekvensene i tillegg er så dramatiske, kan det vanskelig brukes som et grunnlag for politiske beslutninger, sier Bjørn Gimming.
I Klimakur presenteres tiltaket som et rimelig tiltak, uten at kostnader ved tap av fellesgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, bosetting i distriktene og arbeidsplasser i verdikjeden mat er tatt inn.
– Når politikk skal fattes, er det avgjørende med et solid kunnskapsgrunnlag, det er ikke tilfellet her. I Landbrukets klimaplan er vi tydelig på at jordbrukets klimaforpliktelse skal nås gjennom løsninger som utvikler jordbruket, samtidig som klimaavtrykket blir redusert. Det er veien å gå for et mer klimavennlig landbruk, sier Gimming.
En gjennomgang AgriAnalyse har gjort av hvilke konsekvenser redusert husdyrhold vil ha på norsk landbruk, slik Klimakur omtaler, viser omfattende endringer i det norske landbruket slik vi kjenner det. Det vil kunne føre til en nedgang tilsvarende 8900 færre fjøs og 300 000 færre beitedyr i Norge de neste 10 årene.
– Dette er dramatiske konsekvenser som vil ramme landbruket hardt over hele landet, særlig i grasområder som Vestlandet, i Nord-Norge og Agder. Det er uforenlig med Stortingets mål om et levende landbruk over hele landet, understreker Gimming.
Ei samla næring står bak Landbrukets klimaplan om å kutte 4-6 mill tonn CO2-ekvivalenter gjennom reduserte utslipp og økt karbonbinding. Blant tiltaksområdene er mer klimavennlig fôring, avl, bedre bruk av gjødsla og fossilfri maskinpark og oppvarming.
– Vi skal gjøre vår del av klimajobben og er godt i gang. Da trenger vi politikk og virkemidler for å forbedre matproduksjonen, ikke redusere den, sier Bjørn Gimming.
