52 grunnstøtinger i 2019

olje miljø

Trålerbrann i Tromsø. Cruiseskip nær grunnstøting i Hustadvika. Det var blant de mest dramatiske hendelsene som Kystverkets miljøberedskapsvakt måtte håndtere i fjor.

Gjennom hele året skjer det grunnstøtinger og andre uønskede hendelser til sjøs som kan resultere i akutt forurensing.

Kystverket bidrar gjennom sin tilstede­værelse, aktivitet og oppmerksomhet til å avverge ulykker og forhindre at hendelser utvikler seg til situasjoner med akutt foru­rensning. I 2019 har Kystverket overvåket og stilt krav om beredskapstiltak ved flere større hendelser på sjø og land. Kystverket følger også opp at den ansvarlige forurenser har utført nødvendige tiltak etter tiltaks­plikten og særskilte pålegg.

Flest grunnstøtinger i Oslofjorden, Vestlandet og Helgeland
Tallene på uønskede hendelser viser en svak nedgang fra 2018. Kyst­verket har over noen år sett at det har vært mange grunnstøtinger. Det er derfor gledelig å se at antallet grunnstøtinger nå har gått ned. I 2019 ble det rapportert 52 grunnstøtinger til Kystverket, mot 68 i 2015 og 56 i 2018.

Les også:  Fare for glatte veier - To av ti skifter ikke dekk

De fleste grunn­støtinger skjer fremdeles med mindre passasjerfartøy og fraktefartøy der utseilt distanse er høyest – f.eks. i deler av Oslofjorden, på Vestlandet og til dels på Helgelandskysten. Det skyldes også at mindre fartøyer og passasjerbåter ferdes nær kysten/i kystsonen.

Stor innsats for å forebygge
Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om det blir et større utslipp når et fartøy grunnstøter. Kystverket har i de siste årene økt innsatsen innen forebyggende tiltak, som styrket overvåkning av sjøtrafikken fra Kystverkets sjøtrafikk­sentraler, fly- og satellitt­overvåking, flere ulike farledstiltak, losplikt, farledsbevis og slepebered­skap.

Les også:  Miljøforkjempere håper at moderniseringen av Norilsk Nickel vil hjelpe miljøet

Disse tiltakene bidrar til å avverge ulykker. Men hyppigere ekstremvær skaper nye ut­fordringer for både sjø­sikkerhet og oljevernberedskap.

Flest utslipp på land
Som tidligere år bidro også i 2019 de land­baserte kildene med de største utslipps­volumene, totalt 2 731 m3. Mens 285 mforurensning kom fra sjøbaserte forurensningskilder. Petroleums­virk­som­heten offshore er den største utslippskilden i den sjøbaserte utslipps­statikken for 2019, slik det også var i årene fra 2013 til 2018.

– Selv om vårt forebyggende arbeid gir gode resultater, er risikoen for uønskede hendelser med fare for akutt forurensing absolutt til stede, sier beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.

– Vi ser at det er viktig at vi jobber på flere fronter: både med stadig å forsterke Kystverkets forebyggende arbeid, og samtidig være tett på for å håndtere uønskede hendelser på mest mulig effektiv og miljøskånsom måte. Kystverket jobber derfor målbevisst med FoU knyttet til bekjemping av akutt forurensning. Hvert år gjennomføres et titalls FoU-prosjekter internt og i samarbeid med partnere innen forskning og oljevern.

1000 -1400 varsler
Kystverkets vaktlag for miljøberedskap er på vakt hele døgnet, hele året. Kystverkets hendelsesrapport er et sammendrag av beredskapsvaktlagets arbeid gjennom året og viser statistikk for varsler og hendelser som er mottatt av vakt­sentralen. I tillegg er noen utvalgte hendelser fra 2019 be­skrevet nærmere.

Les også:  Unik klimasatsing i norsk landbruk: Bondens klimakalkulator lanseres

Rapporten inne­holder også en beskrivelse av Kystverkets til­gjengelige ressurser og endringer av disse. 

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Ranaposten.no publiserer aktuelle saker og nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.