Det var i begynnelsen av 1970-tallet at fårikålen fikk tittelen Norges nasjonalrett. Men det var først i 1998 at retten endelig fikk sin egen festdag. Høsten er høysesong for lam, og fårikålens festdag feieres alltid siste torsdag i september.
Historien vil ha det til at denne retten har sitt opphav i det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800 – tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket dansk.
– Ettersom det var lite gås i Norge, var det naturlig å bytte ut and med fårekjøtt. Den eldste fårikåloppskriften står i Fuldstendig Norsk Kokebog av Karen Dorothea Bang fra 1835. Der er gås byttet ut med fårekjøtt, og er helt lik dagens fårikål. I våre dager har fårekjøttet fått vike for det mildere lammekjøttet, sier Anette Hansen, matfaglig rådgiver i MatPrat.
Fårikål er for mange en sterk tradisjon og mange kommer seg ikke gjennom høsten uten to eller tre fårikålmiddager. Det spises fårikål i hele landet, men det er likevel noen lokale forskjeller.
– Det er nok slik at de som spiser mest fårikål er de samme som er mest glad i lammekjøtt generelt , og de finner vi på Vestlandet og i Nord-Norge, sier Gunnar Thoen, analytiker i MatPrat.
Det er ikke, og skal ikke være de store variasjoner i fårikåloppskriftene. Men på lik linje med spesialiteter fra andre land, finnes det likevel både lokale varianter og familieoppskrifter med en egen twist. Noen sier at jo lengre Nord i landet man kommer, desto mer jevning får fårikålen.
Oppskrift på fårikål finner du her.
